Hva betyr vassdrags- og energihistorien for oss i dag? I vårt nye nettsted "Kraftlandet" er målet å gjøre utvalgte deler av norsk historie relevant for et bredt publikum.  

NVE startet i 2020 opp et prosjekt for å revidere vårt utvalg av listeførte kulturminner. Målet er å forbedre samarbeidet med kulturmiljøforvaltningen og oppfølgingen av anleggene i vår saksbehandling.

Det er velkjent at vannkraften har skapt industrier, byer, tettsteder og det vi kaller et moderne samfunn. Men, den kjennetegnes også av å ha skapt særegent utformede bygninger, anlegg, strukturer og landskap. Disse danner en sammensatt helhet, og forbindelsene mellom disse skal i 2020/2021 utforskes nærmere.

For en større bevissthet rundt begrepsbruk utvikler vi en egen begrepsliste for NVE.

NVE deltar i forskningsprosjektet «Norsk fotohistorie 9. april 1940 til 22. juli 2011» med delprosjektet: «Mellom vitenskap og naturopplevelse – NVEs bilder fra norske isbremålinger».

Prosjektet skal utvikle forvaltningens brede og tverrfaglige kunnskap om forholdene mellom arkitektur, funksjon og teknologi i utbyggingen av vannkraftanlegg tidlig på 1900-tallet.

Alta-utbyggingen er den kraftutbyggingen i Norge som har fått størst opp­merk­som­het i det politiske miljøet og i den offentlige debatten. Vi har snakket med både de som var for og de som var i mot å bygge ut Alta-Kautokeinovassdraget på 1970-tallet. Vi ble møtt med en stor åpenhet og raushet fra begge sider. 

Gjennom NVEs FOU-midler har Museumsordningen blitt tildelt midler for et tre-årlig prosjekt «Dokumentasjon av sektorens kulturminner» (DOKIVER).

NVEs fire temaplaner for kulturminner er langt på vei lagt inn i Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge – Askeladden.

Gjennom de siste 10 årene er 59 av NVEs veteraner intervjuet. Resultatet er et rikt materiale som har både med forvaltningen og de spesifikke arbeidsfeltene å gjøre.

NVE s historiske bildemateriale er nå tilgjengelig på Digitalt Museum! Nå er vi i godt selskap blant Norges ledende museer og samlinger og gjør fotografier tilgjengelig fra våre samlinger i en nasjonal database.

I 1813 fikk Norge sin første embetsmann med tittelen Canal- og Havne-Inspecteur for det Søndenfjeldske Norge. Her presenteres noen brokker av utviklingen i vassdragsforvaltningen opp mot 1814.

Prosjektet "Dammer som kulturminner" har som mål å presentere et utvalg som viser mangfoldet av damtyper i Norge.

Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) ble grunnlagt i 1921. Men forløperen til NVE kan følges tilbake til 1804, og bruken av våre vassdrag er omtalt i våre eldste lover fra rundt år 1000.

Prosjektet Kraftoverføringens kulturminner tar for seg en viktig del av elektrifiseringen av Norge – oppbyggingen av det overføringssystemet som er bindeleddet mellom kraftstasjonene og forbrukerne.

Prosjektet Vassdragsteknikkens kulturminner presenterer et utvalg bevaringsverdige vassdragstekniske anlegg i Norge.

Her presenteres kraftverk som er vurdert å være bevaringsverdige kulturminner. Disse kraftverkene skal til sammen gi en oversikt over vannkraftutbyggingen i Norge fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.