Solkraft

Solkraft er svært skalerbart og kommer i alle størrelser, fra små paneler på hyttetak på et par kilowatt, til store anlegg på industritak og på bakke med samlet effekt på flere megawatt. Et solkraftanlegg er et system som består hovedsakelig av flere solcellepaneler som genererer likestrøm fra sollys, og vekselrettere som gjør strømmen om til vekselstrøm. Solkraftanlegg kan deles i anlegg som er montert på bygg, og anlegg som er montert på bakke.

Bygningsmonterte anlegg er solkraftanlegg som er montert på bygg, som regel på taket, men også på byggets fasade. Anlegg på hustak er som regel i størrelsesordenen 1 til 50 kWp, mens anlegg på større tak som regel kan bli mye større. De fleste bygningsmonterte solkraftanlegg leverer strøm til bygget det er montert på, men kan også mate overskuddsproduksjon ut på kraftnettet. De fleste bygningsmonterte anlegg er omfattet av plusskundeordningen, såfremt de leverer mindre enn 100 kW til nettet. Les mer her: Prosumenter og plusskunder - NVE

Husholdninger som ønsker solceller på sine private boliger, kan søke om støtte fra Enova for anlegg opp til 20 kWp. Les mer her: Solcelleanlegg | Energitiltak | Solenergi | Enova 

Bakkemonterte anlegg er solkraftanlegg som bygges rett på bakken. Bakkemonterte anlegg kan bygges enten med fastmontert panelhelning eller med et bevegelig system som gjør at panelene kan følge solen gjennom dagen. De fleste bakkemonterte anlegg bruker tosidige paneler som kan absorbere lys fra både fremsiden og baksiden av panelene, og gjør at anlegget kan utnytte refleksjoner fra blant annet snø på bakken. I dag finnes det bare et fåtall bakkemonterte anlegg i Norge, men flere er under bygging og mange er i planleggingsfasen. NVE er kjent med at det finnes en håndfull mindre bakkemonterte anlegg. Små bakkemonterte anlegg kan bygges uten konsesjon, mens større anlegg krever konsesjon. Søknader om å bygge større solkraftanlegg behandles av NVE. Les mer om konsesjonsprossen her: Konsesjonsbehandling av solkraftverk - NVE

En oversikt over større konsesjonspliktige solkraftanlegg som er behandlet eller er til behandling hos NVE kan finnes her, ved å filtrere for solkraft: Konsesjonssaker - NVE

Hvor mye energi man kan få ut av et solkraftanlegg avhenger av mange forhold. Det aller viktigste er solinnstrålingen. Generelt sett er den årlige solinnstrålingen lavere jo lengre nord man er, men andre forhold som kjøligere luft og refleksjon fra snø påvirker ytelsen til solcellepaneler andre veien. Hvordan anlegget er vinklet har også mye å si. Sørvendte anlegg produserer mest gjennom dagen, men anlegg som er vinklet mot øst og vest vil produsere mer på morgen og kveld når behovet for strøm er større, selv om de produserer mindre totalt sett.

Bygningsmonterte solkraftanlegg i Norge har spesifikk ytelse på mellom 650 - 1000 kWh/kWp i året.  For en enebolig med solcelleanlegg bestående av 18 paneler med 350Wp hver, og en samlet spesifikk ytelse på 850 kWh/kWp, vil dette gi en årlig produksjon på rundt 5000 kWh. Dersom eneboligen har et strømforbruk på 20 000 kWh i året, betyr dette at anlegget vil kunne produsere nok strøm til å dekke 25 prosent av det årlige strømforbruket til boligen.

På store flate industritak monteres som regel solcellepanelene slik at de vender mot øst og vest, med en relativt liten helning på rundt 10 grader. Dette gjør at anlegget produserer strøm jevnere over dagen, siden solen treffer forskjellige paneler gjennom dagen. En slik konfigurasjon gjør likevel at anlegget produserer noe mindre strøm enn om alle panelene var sørvendt. Et anlegg på et stort flatt tak med 500 kWp installert effekt, og en spesifikk ytelse på 750 kWh/kWp vil produsere rundt 375 MWh årlig, noe som er nok til å dekke det årlige strømforbruket til rundt 20 eneboliger.  

Bakkemonterte anlegg har som regel en spesifikk ytelse på rundt 1000 kWh/kWp i Sør-Norge. Et anlegg på 5 MWp vil da produsere rundt 5 GWh årlig, noe som er nok til å dekke det årlige strømforbruket til rundt 300 boliger.

Hvilke regler som omfatter solkraftanlegg, kommer an på anleggets størrelse og plassering. Nedenfor er noen relevante regler som påvirker de fleste anlegg, men det kan finnes andre regler som ikke er nevnt her.

Søknadsplikt etter plan- og bygningsloven

Solkraftanlegg på bygninger regnes som bygningstekniske installasjoner, og de er normalt søknadspliktige i henhold til plan- og bygningsloven § 20-1. Kommunen er myndighet i plan- og byggesaker.

Det er imidlertid unntak for søknadsplikt for enkle installasjoner innenfor én bruksenhet eller branncelle. Eksempelvis vil solcelleinstallasjoner på taket av frittliggende eneboliger i utgangspunktet være unntatt søknadsplikt, inkludert endringer og reparasjoner på installasjonen. For installasjoner på borettslag vil det kunne stille seg annerledes, da installasjonen kan gå over flere brannceller.

Anlegget kan likevel være søknadspliktig dersom installasjonen innebærer en fasadeendring. Fasadeendringer, inkludert taket, er alltid søknadspliktige, og det vurderes om installasjonen endrer byggverkets eksteriørmessige karakter basert på blant annet beliggenhet, utforming og størrelse av installasjonen. For byggverk som er registrert som kulturminne eller registrert til bevaring, er installasjonen også søknadspliktig. Et solkraftanlegg på bygg er også søknadspliktig dersom installasjonen vil få konsekvenser for bæreevnen til takkonstruksjonen. Arealmessige begrensinger i området kan også føre til søknadsplikt. I saker der det er tvil bør kommunen kontaktes for å avklare søknadsplikt.

Krav til godkjent installatør

Solkraftanlegg er elektriske anlegg, og det kreves at installatøren er registrert i Elvirksomhetsregisteret (Elvirksomhetsregisteret (dsb.no)) Det er kun personer med fagbrev innenfor elektrofaget som kan utføre arbeid på og med solkraftanlegg.

Bygging av deler av et anlegg som i utgangspunktet ikke er en direkte del av det elektriske anlegget, eksempelvis montasje av fester på tak og skinner/rammeverk, kan utføres av personer uten fagbrev innenfor elektrofaget.

Omsetningskonsesjon

Aktører som eier større solkraftanlegg og har en årlig produksjon som overstiger 1 GWh i året, må søke om omsetningskonsesjon. Omsetningskonsesjon innebærer økonomisk og teknisk rapportering til RME. Les mer om omsetningskonsesjon her: Omsetningskonsesjon - NVE

Anleggskonsesjon etter energiloven

For større bakkemontere solkraftanlegg kan det bli nødvending med en anleggskonsesjon etter energiloven. Konsesjonsplikten for bakkemonterte solkraftverk inntreffer hvis det må etableres høyspenningsanlegg med spenning over 1 kV (kilovolt) for å knytte anlegget til nettet. NVE er myndighet i konsesjonssaker som behandles etter energiloven. NVE har utarbeidet et nettsted for å veilede aktører som ønsker å søke konsesjon om å bygge bakkemonterte solkraftverk i Norge: Konsesjonsbehandling av solkraftverk - NVE

Flere regler kan finnes her: Lover og regler - NVE

En plusskunde er en nettkunde som både forbruker og produserer elektrisitet. En plusskunde kan derfor både kjøpe strøm gjennom strømnettet, og selge overskuddstrømmen som produseres av solcellepanelet gjennom samme målepunkt. Plusskunder betaler ikke fastleddet for innmating av strøm og må ikke betale nettleie og avgifter for forbruket som dekkes av egenprodusert strøm. Les mer om plusskundeordningen her Plusskunder - NVE

Kunder som er deleier i anlegg som ikke er tilkoplet bak sitt eget målepunkt, kan være plusskunder dersom anlegget er tilkoplet på samme gårds og bruksnummer som kundens målepunkt. Produksjonen fra solcelleanlegget blir da fordelt på kundene som eier anlegget og avregnet mot kundens forbruk i samme time.  På den måten kan kunder som har investert i et felles anlegg bak et annet målepunkt også slippe å betale nettleie og avgifter for den delen av forbruket som er dekket av produksjon fra anlegget. Dette avregnes som om andelen av anlegget skulle vært bak kundens eget målepunkt. Mer om modell for deling av overskuddsproduksjon her: Modell for deling av overskuddsproduksjon - NVE