Når regnet faller og snøen smelter vil ofte mye av vannet infiltrere ned i bakken. Noen ganger vil ikke alt vannet infiltrere, for eksempel hvis grunnen allerede er mettet med vann eller frossen, eller vannet faller (og snøen smelter) på tette flater i bebygde områder. Da vil vannet renne på overflaten – det blir overvann. Det samme kan skje dersom nedbørintensiteten overstiger infiltrasjonskapasiteten ned i marka. Vannet rekker ikke å trenge ned i bakken, og renner av gårde på overflaten i stedet.
Når det oppstår mye overvann kan vannet renne som midlertidige bekker gjennom terrenget eller i bebygde områder, og samle seg i lavpunkt der det ikke vanligvis står vann. Det kan oppstå mye skade fra overvann (mer om dette nedenfor). Hvis overvannet renner ut i en bekk eller en elv, vil ikke vannet lenger være overvann. Det blir del av et vassdrag. Hvis overvannet renner ned i et kommunalt avløpsnett, vil heller ikke vannet lenger være overvann. Det blir avløpsvann. I dagligtale har disse nyansene liten betydning, men etter regelverket og forvaltningsmessig er definisjonene viktige.
Skader fra overvann
Skader fra overvann øker i samfunnet. Det er tre hovedårsaker:
- urbanisering: økt avrenning som følge av fortetting og transformasjon fra natur til annen arealbruk,
- klimaendringer som førere til økende nedbør og nedbørintensitet,
- underdimensjonerte overvannstiltak og avløpsanlegg i forhold til den økende avrenningen
Skader fra overvann oppstår når store mengder vann, i etterkant av nedbør og snøsmelting, renner ukontrollert på overflaten til og gjennom bebygde områder. Dette kan skje når terrenget, vassdraget og vanninfrastrukturen ikke har tilstrekkelig kapasitet til å infiltrere, fordrøye og lede all nedbøren trygt gjennom området (tiltakene er underdimensjonerte)
Hvordan unngår vi økte skader fra overvann?
Samfunnet opplever allerede økende skader fra overvann som følge av urbanisering og manglende kapasitet når store vannmengder faller i løpet av korte intense nedbørhendelser, og snøen smelter raskt. Det er behov for god dialog og samarbeid mellom mange ansvarlige aktører for å finne gode løsninger og tilstrekkelig kapasitet til overvannshåndtering.
Gi overvannet plass!
God arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å forebygge skader fra overvann. Det må avsettes nok areal til å håndtere overvannet på en trygg måte. NVE har laga en veileder for å støtte kommunene i arealplanarbeidet med å forebygge skade fra overvann knytta til vannmengder, se Veileder 4-2022
Trygge flomveger er det aller viktigste tiltaket. Ved å avsette areal og planlegge flomveier vil det være mulig å lede overvannet trygt gjennom bebygde områder uten at det forårsaker store skader. Det er også viktig å dempe flomtopper i byer, tettsteder, og hytteområder, ved hjelp av infiltrasjon og fordrøying av overvann. Dette er i tråd med tretrinnsstrategien (treleddstrategien) som etterligner naturens egne prosesser.
NVE
NVE utarbeider veiledning som skal bistå kommunene i arealplanlegging. Overvann er innarbeidet som tema i vår kartbaserte veileder for reguleringsplan.
NVE skal også bygge kunnskap om urbanhydrologi og de kvantitative sidene ved overvann. NVE utvikler fagområdet overvann i partnerskap med flere andre aktører (for eksempel andre statlige forvaltningsorgan, institusjoner innen forskning og utvikling, kommunesektoren). Miljødirektoratet er myndighet for de kvalitative sidene av overvann (vannmiljø), og har utarbeidet en veileder som gir oversikt over regelverket og rammebetingelsene for kommunenes håndtering av overvann.