NVE fortsetter bistand i redningsarbeid og vurdering av evakuerte områder

Kvikkleire finner vi i marin leire, som er leire avsatt i sjøen foran isen under siste istid. Landheving etter istiden har ført til at den marine leira har kommet opp på land. Over alt under marin grense, der havet sto før, kan vi finne marin leire.

Gjennom tusener av år har ferskt grunnvann strømmet gjennom denne leira, og har gradvis vasket ut det salte porevannet som befinner seg i rommet mellom jordpartiklene. Da dannes det lag eller lommer av kvikkleire i den marine leira.

Kvikkleire tåler like mye som annen leire før den bryter sammen, men når kvikkleira overbelastes kollapser den, og blir nærmest flytende. Det er denne egenskapen som gjør at kvikkleireskredene ofte blir så store. De fortsetter å forplante seg bakover og sideveis helt til kvikkleirelomma er tømt, eller det oppstår en likevekt på grunn av skredmassene som fyller gropa. 

Her kan du lese mer om kvikkleireskred.

Hvor mange bor på kvikkleire i Norge?
Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det er marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster.

Det bor over 100 000 mennesker i kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Det er kartlagt over 2300 soner. Økningen i antall som bor på kvikkleire skyldes primært at nye områder kartlegges.  

Det er kartlagt kvikkleire i Norge over mange år. Arbeidet pågår fortsatt og vil holde på i lang tid fremover.  

Generelt trygt å bo på kvikkleire
Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det må også være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. 

Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire.

Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Det stilles strenge krav til de som bygger i kvikkleireområder.

Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker.

Byggetiltak

For alle byggetiltak, store og små, i områder med mulig marin leire, må man undersøke at man ikke utsetter seg selv eller andre for skredfare.

NVE har utarbeidet en veileder som beskriver hva som må gjøres for å bygge trygt i kvikkleireområder.

• Undersøk om det er kvikkleire i området
• Undersøk hvor mye den tåler - kan jeg gjøre dette og allikevel ha god nok sikkerhet?
• Vær særlig forsiktig i strandsonen og i sjøen

Les mer om å bygge i kvikkleireområder.

Vær, klima og kvikkleireskred

Været har liten eller ingen betydning for utløsning av kvikkleireskred. Utvasking av salt i leira er en prosess som går over flere hundre eller tusener av år. Klimaendringer spiller ingen vesentlig rolle når det gjelder denne prosessen.

De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelig aktivitet, men kan også påvirkes av erosjon i elver og bekker. Økt erosjon som følge av hyppigere og større flommer, kan fremskynde kvikkleireskred. Dette er også langsomme prosesser som går over år.

Derfor er det særlig viktig å kartlegge hvor det er kvikkleire, følge med på elver, bekker og erosjonsprosesser og utføre sikring der det er behov for det.

Kartlagte kvikkleiresoner, hele landet

På overordnet nivå vises hvor det finnes kartlagte områder. Zoom inn for å se selve kvikkleiresonene, eller bruk adressesøk (i øverste venstre hjørne) for å zoome til et bestemt sted. 

NB: det kan være forekomster av kvikkleire som ikke er kartlagt.   

Kartlagte kvikkleiresoner, Ask i Gjerdrum.

Historikk

I 1978 gikk det et stort kvikkleireskred i Rissa i Trøndelag. Én person omkom og det ble store materielle skader.

I etterkant av Rissaskredet ble det startet opp en nasjonal kartlegging for å identifisere områder som kunne være utsatt for store kvikkleireskred. Man ønsket å kartlegge hvilke områder som kunne være skredutsatt slik at man kunne gjøre riktige prioriteringer for å sikre mot erosjon og redusere fare. I tillegg fikk kommuner og tiltakshavere et viktig verktøy ved planlegging for ny bebyggelse og infrastruktur.

Metodikken som ble utviklet var tilpasset områder som i utgangspunktet hadde de største mektighetene av marine leirer, i første omgang Trøndelag og Østlandsområdet. Her anså man at potensialet for store kvikkleireforekomster var størst.

Oversiktskartlegging og faresoner

Oversiktskartleggingen har ikke hatt til hensikt å identifisere alle områder hvor det finnes kvikkleire, men man har konsentrert seg om å identifisere områdene hvor det kan gå større skred.

Lenge var det bare områder større enn 10 mål som ble registrert som faresoner. Fokuset har vært på skred langs vassdragene (dvs. langs elver og store bekker), og strandsonen har ikke vært inkludert i oversiktskartleggingen før i de siste årene.

Oversiktskartleggingen har pågått i mange år og faresoner for kvikkleireskred som er registrert gjennom dette arbeidet er tilgjengelig for alle, gjennom NVEs «Temakart Kvikkleire.

Utvis aktsomhet under marin grense

Mange steder langs kysten er det ikke foretatt slik oversiktskartlegging. Dette betyr at det finnes forekomster av kvikkleire også utenfor de registrerte faresonene. Det må utvises aktsomhet også utenfor de registrerte sonene, så lenge man befinner seg under marin grense.*

Dette gjelder også i områder hvor det er utført kartlegging. De registrerte faresonene friskmelder ikke områdene utenfor. I areal­planlegging vil disse kartene derfor ikke kunne brukes som eneste grunnlag for å vurdere faren for områdeskred.

Les mer om kvikkleireskred.

*Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Høyden avhenger av hvor man er i Norge og varierer mellom null og 220 meter over dagens havnivå.