Publisert 10.09.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Storlivatn

Dammen er anlagt i sydenden av Storlivatnet, 11 kilometer øst for Sauda. Den sto ferdig i 1930 og var inntaksdammen til kraftstasjonen Sauda III. Sauda III var den nederste av fire kraftstasjoner i Sauda-utbyggingen. Bakgrunnen var etableringen av smelteverket, som bidro til en stor omveltning av et lite lokalsamfunn. I dag har Saudasamfunnet Nord-Europas største smelteverk. Smelteverkets kraftbehov bestemte utbyggingstakten av de fire anleggene, som pågikk i perioden 1919-1967. I senere tid har anleggene blitt utvidet og effektivisert. Sauda III var i drift fra 1930 til 2008.

Dammens vannside — Foto: Unn Yilmaz, NVE

I dag fungerer Storlivatn som inntaksmagasinet til Sønnå kraftstasjon. Fra dammen går det driftstunnel i fjellet 7,3 kilometer nedover mot et fordelingsbasseng. Et stykke av tunnelen er bygd som en rørbue i friluft over elva og fylkesvei 520 og danner et uventet og spennende element i landskapet. Rørbuen er 129 meter lang med en diameter på 3,2 meter. Dammen ved Storlivatn er den første buedammen i Norge. Det er en enkeltkrum buedam, utstyrt med et tilsluttende lukeløp med en 15 meter bred valseluke. Dammen er 30 meter på sitt høyeste og har en total kronelengde på 72 meter. Buen er fundamentert på en 13 meter tykk betongplate, og buens største høyde er på 17,5 meter. Ved siden av valseluken er det oppført et lukehus som er tegnet i art deco stil av de samme arkitektene som tegnet kraftstasjonen (Bjercke & Eliassen). Arkitektene sto også for forankringsklossene som er del av rørgaten nede ved kraftstasjonen.

Storlivatn dam
Storlivatn dam Foto: Unn Yilmaz, NVE

Relatert informasjon

Kart

Damtype: Betong

Formål: Kraftproduksjon

Byggeår: 1930

Oppd.m.volum: 9 mill.m3

HRV/LRV: 253,15/240,65

Damtopphøyde: 254,15

Elv: Storelva

Vassdrag: Saudavassdraget

Eier: Aktieselskapet Saudefaldene

Vurdering og kilder

Som landets første buedam, og tilknyttet det helt unike bevaringsverdige kraftverket Sauda III i art deco stil, er dam Storlivatn både kultur- og teknologihistorisk sett av stor kulturminneverdi. Sauda III representerer et helhetlig og gjennomtenkt design. Valseluker er også relativt sjeldne lukeanordninger. Dammen representerer også mer generelt en omfattende vannkraftutbygging basert på storindustriens behov. Kraftstasjonen Sauda III med rørgate foreslås fredet som et vannkrafthistorisk kulturminne i Statkrafts Landsverneplan.

Kilder:

  • Høvås, Elisabeth & Nynäs, Helena (2010): Landsverneplan Statkraft 2010. NVE oppdragsrapport A4/2010. Forslag utarbeidet av NVE for Statkraft
  • Møller, Inge (red.) (2008): Norske dammer bind 1. Energi Forlag
  • Solem Arne (red) (1954): Norske Kraftverker, bind I. Teknisk Ukeblad
  • Stensby, Kjell Erik & Moe, Margrethe (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat, rapport nr 2/2006 Norsk Arkitekturmuseum: Bjercke & Eliassens tegningsarkiv
  • www.vasskrafta.no