Nedre Lysedam

Nedre Lysedam er 45 meter lang, tre meter bred og er på sitt høyeste fire meter. Dammen har fem jernluker i fløtningsløpet, som er forsterket med betong. Alle de tre Lysedammene er steinmurte dammer fra 1800-tallet, anlagt og brukt i forbindelse med tømmerfløtning. Langs elvebreddene er anlagt skådammer for å lede tømmeret skånsomt. Noe lengre ned i dalen ble tømmeret fra Lysedammene fløtet sammen med tømmeret fra Slora, som så ble fløtet ned Sørkedalselven.

Alle de tre dammer har hatt manøvrering ved hjelp av jernluker kalt kvanluker, men det er kun på Nedre Lysedam at de fortsatt står. Lukene er satt inn i 1937, antakelig som erstatning for nålestengsler. Lukene er et norsk patent på manøvrering av en dam, oftest en fløtningsdam. De ble introdusert av gardbruker T. H. Buind fra Lyngdal i 1921, og videreutviklet av brukseier K. Kvan på 1950- og 1960-tallet. Mekanismen går ut på at to sett luker kan løftes hver for seg. Det ene settet er hengslet på toppen av damkrone eller gangbru (A). I tillegg er det luker foran dammen som kan stenge løpet helt (B) - se figur. Disse er hengslet i bunn og løftes med et system av vaiere og stag. Når disse stenger løpet kan de topphengslede luker settes på plass.

Dette systemet kan kun brukes for lave trykk og ved damanlegg av små dimensjoner. Systemet skulle effektivisere manøvreringen under fløtning; åpning og lukking gikk fortere og var sikrere enn før. Enkelte steder i Sør-Norge har kvanluker siden 1920-tallet til utpå 1960-tallet erstattet eldre nålestengsler av tre. Nålestengsler innebar langsomt og mer risikabelt arbeid. Det er få kvanluker igjen i Norge. Turistforeningen disponerer i dag hytta Smedmyrkoia som ligger vest for øvre Lysedam, en enkel hytte med tilhørende stall, tidligere brukt av skogsarbeidere.