Publisert 19.10.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Åsteppingje

Åsteppingje er et samlenavn for reguleringen av fem tjern på et mindre fjellplatå i Lom med utløp til Åsmyra, et tjern som etter oppdemning ble hetende Åsteppingje.

Åsteppingje dam — Foto: Helena Nynäs, NVE

Fra Åsteppingje renner Nørdre Sagelva til Ottaelva ved Sveine gård. Platået ligger ca 5 km fra Lom sentrum, med bilvei til Åslia på 900 meters høyde. I området er der fire dammer som fortsatt forteller historien om et gammelt vanningssystem. Tjern og dammer som lå lengst bort fra bygda ble kalt ”bakvatn”, og ble tatt i bruk når det nærmeste tjern, Åsteppingje, nærmet seg tomt. Oppdemningen har her helt siden 1600-tallet hatt som formål å skaffe nok vann til driften av flere gårdsbruk, og senere også til sagbruk. Lom hører sammen med Lesja, Skjåk og Dovre til Norges mest nedbørfattige områder, der omfattende vanningssystemer har vært nødvendig for å drive landbruk. I Lom brukes uttrykket: ”Vil vår Herre skaffe åss sol, ska’ss skaffe væte sjølve” (www.lom.kommune.no).

Åsteppingje er et samlenavn for reguleringen av fem tjern på et mindre fjellplatå i Lom med utløp til Åsmyra, et tjern som etter oppdemning ble hetende Åsteppingje. Fra Åsteppingje renner Nørdre Sagelva til Ottaelva ved Sveine gård. Platået ligger ca 5 km fra Lom sentrum, med bilvei til Åslia på 900 meters høyde. I området er der fire dammer som fortsatt forteller historien om et gammelt vanningssystem. Tjern og dammer som lå lengst bort fra bygda ble kalt ”bakvatn”, og ble tatt i bruk når det nærmeste tjern, Åsteppingje, nærmet seg tomt. Oppdemningen har her helt siden 1600-tallet hatt som formål å skaffe nok vann til driften av flere gårdsbruk, og senere også til sagbruk. Lom hører sammen med Lesja, Skjåk og Dovre til Norges mest nedbørfattige områder, der omfattende vanningssystemer har vært nødvendig for å drive landbruk. I Lom brukes uttrykket: ”Vil vår Herre skaffe åss sol, ska’ss skaffe væte sjølve” (www.lom. kommune.no).

Åsteppingje er dammen nærmest bygda. Den er en dobbel steinmurt dam med myrjord som tetning, cirka 30 meter lang. Den største dammen nordvest og ovenfor denne, Storteppingje på 1100 m.o.h. er en 110 meter lang dam av samme type. Den ble bygd i 1895 til erstatning for en eldre dam på samme sted. De kan begge reguleres med bunnluke og overløp. På nordsiden av dammen ligger en liten koie bygd i stein, som går i ett med terrenget. Koia var en viktig plass for hvile og skjerming ved uvær. Så lenge det ble vannet på gamle måten måtte det føres daglig tilsyn med dammene samt lukking og stenging av lukene. Gårdene fordelte arbeidet seg imellom. Arbeidet ble kalt ”vassgonga”. De fire dammene i dette område har forsynt 20 gårdsbruk. Av disse står 13 gårdsbruk i Nørdre Lia i Lom som brukere av vannet i dag. I dag har imidlertid kraner, plastrør, vannspredere og bilvei erstattet de eldre ordninger for regulering og vanning.

Storteppingje dam
Storteppingje dam Foto: Helena Nynäs, NVE

Relatert informasjon

Kart

Damtype: Mur

Formål: Jordvanning

Byggeår: 1600-tallet

Meter over havet: 1119

Elv: Otta

Vassdrag: Glomma

Eier: Ukjent

Vurdering og kilder

Dammene forteller historien om vannets vitale betydning for selvberging i et nedbørfattig område – i seg selv en sjeldenhet i Norge, som ellers gjerne kalles ”vannlandet”. Vannveiene var, og er fortsatt om enn i en annen utforming, livsnerven for mange av gårdsbrukene i Lom, og bidrar til å opprettholde et helt særegent kulturlandskap basert på regulering og distribusjon av vannet. Dammene representerer livsnødvendig små-skala-vassdragsregulering i et lite bondesamfunn, en viktig og sjelden del av norsk vassdragshistorie. Området er lett tilgjengelig.

Kilder:

  • Svestad, O. & Kolden, J. (1996): Vassvegar i Lom, Lom Heimbygdslag 1996
  • Gaute Elvesæter Helland; leder i Lom Heimbygdslag (muntlig kilde)