Livet i elvene er i stor grad avhengig av vegetasjonen langs elvekanten. Kantvegetasjon er også et grøntelement som binder grøntområder sammen – særlig i store monokulturer som jordbruksområder. Mange steder er kantvegetasjonen under press. NVE har laget en veileder for å avklare myndighetsutøvelsen etter vannressurslovens § 11 og forholdet til andre lover som omhandler kantvegetasjonen.

Foto: Anne-Grete Buseth Blankenberg

Vegetasjonen langs vassdrag, kantvegetasjonen, er et tydelig landskapselement. Den har stor betydning for økosystemet i og langs vassdraget og kan bidra til å redusere erosjon. Kantvegetasjonens betydning gjenspeiles i et omfattende regelverk som setter rammer for tiltak. De mest sentrale lovene er vannressursloven, landbrukslovgivningen og plan- og bygningsloven. Disse lovene har imidlertid ulik innretning og forvaltes av ulike etater.

NVEs veileder om vegetasjon langs vassdrag er laget for å avklare myndighetsutøvelsen etter vannressurslovens § 11 og forholdet til andre lover som omhandler kantvegetasjonen. I tillegg skal den bidra til en mer enhetlig forvaltning av vannressurslovens § 11.

I Stortingsmelding nr. 14 (2015-2016) "Natur for livet" fikk Klima- og miljødepartementet i samråd med Olje- og energidepartementet og Landbruks- og matdepartementet i oppdrag å sørge for å veilede kommunene om bruken av vannressursloven § 11. Dette ble nevnt i forbindelse med deres planlegging etter plan- og bygningsloven § 1–8, der det i 100-metersbeltet langs sjø og langs vassdrag «skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser».

Veilederen er et produkt av innspill fra departement, fylkesmenn, kommune og interesseorganisasjoner.