Publisert 29.01.2009 , sist oppdatert 07.06.2023

012/29 Hølera

Vernegrunnlag: Vestlig sidevassdrag til Begna i Drammensvassdraget. Vassfaret er behandlet sammen med nabovassdragene Liaåni, Muggedøla og Urula og vurdert samlet. Vassdragenes mange vann, elver og myrer er sentrale deler av et svakt kupert landskap med mye skog, men som stedvis når opp til skoggrensen. Viktig for friluftslivet. Nærhet til større tettsteder. Restfelt mellom sterkt vannkraftutbygde områder.

Liten foss i elva ovenfor Hølerajuvet. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, 2006)

Hølera grenser til de vernede vassdragene Urula og Muggedøla i sør og Liaåni i vest. Til sammen omfatter de tre nedbørfeltene Liaåni, Hølera og Muggedøla områdene nord for Vassfaret.

Deler av Hølera utgjør sentrale deler av Vassfaret. (Se lenke til kartinfo øverst til høyre). De øvre delene ligger på et platå med skrinn vegetasjon bestående av skog og mye myr. Landskapet har høyfjellsmorfologi, med vidde som landform. Inn mot passpunktet over mot Liaåni ligger blokkmark og morenerygger. De høyeste fjellene, Vardefjell og Holtelifjellet i vest ligger over 1100 moh. Store myrområder ligger på flatene 800-1000 moh. Vassdraget har store naturlige variasjoner med hensyn til vannføring, noe som er en del av geodiversiteten i landskapet. Nedre del renner i stryk og småfosser ned til utløpet i Begna ved Fønhus. I en trang kløft på denne strekningen ligger Hølerafossen. Mikkjel Fønhus bodde like ved utløpet og hans Kvervilla og jettegryta Trøllstugu danner rammen omkring boka "Det skriker fra Kvernviljuvet". 

Nedbørfeltet har mange hytter, og flere hytter er under bygging. Det drives flathogst og et moderne jordbruk, og det går mange skogbilveier gjennom nedbørfeltet. Selve vassdraget er relativt urørt.

Under behandlingen av Verneplan I for vassdrag ble vassdrag i Gol-Hallingdalselv og Hemsila vurdert samlet. Dette gjaldt vassdraget Liaåni, Logga, Vola og Hølera (kalt Høveren). Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer viste til omfattende vassdragsreguleringer i området og mente Liaåni, Logga, Vola og Høveren "ikke bør bygges ut til kraftproduksjon og at vernet bør gjøres varig". Hovedstyret foreslo "Liaåni, Logga og Vola unntatt fra kraftutbygging særlig under henvisning til den sterke vannkraftutbyggingen som er foretatt i området". Oslo Lysverker gikk inn for å utnytte deler av Vola og Liaåni. Fylkesmannen i Buskerud sluttet seg til Hovedstyrets innstilling. Ål kommune vedtok ikke å ville gi uttalelse i saken. Departementet hadde "ikke noe imot varig vern av Liaåni, Logga og Vola og Høveren". Komiteens innstilling ble bifalt enstemmig i Stortinget.
Vassdraget er vernet i Verneplan I for vassdrag. 

Fakta

Fylker: Viken, Innlandet
Kommuner: Nesbyen, Gol, Sør-Aurdal
Vernetidspkt: 1973 (Vp I)
Vassdragsnr: 012.HZ
Areal:  222 km²
Areal alle vann: 
Største vann: Høvren: 2,0 km², 820 moh.
Lengde elver:
Høydenivå: 1296 - ca 190 moh