Vår og høst med flere flommer og jordskred og en tørkesommer som fikk store konsekvenser. Vannåret 2018 kan best beskrives som et kontrastenes år.

Første del av året var preget av en kald og snørik vinter i Sør-Norge. Den ble etterfulgt av kraftig snøsmelting fra midten av april i lavlandet, til midten av mai i fjellet. Snøsmeltingen førte til en periode med jord-, sørpe- og flomskred og stor vårflom, spesielt på Østlandet.

Høy temperatur og lite regn i mai-juli førte til vannunderskudd i jorda, svært lav grunnvannstand og svært liten vannføring i mange elver og bekker i Midt- og Sør-Norge. Tørken førte til skogbranner, dårlige avlinger for jordbruket, tomme brønner og drikkevannsmagasiner, og en anspent energisituasjon med høy strømpris. På høsten endret situasjonen seg igjen raskt fra tørke til flere episoder med flom- og jordskred.

Lav vannføring i Vismunda, sideelv til Gudbrandsdalslågen 5. juli 2018 Foto: Tommy Skårholen, NVE

Lav vannføring i Vismunda, sideelv til Gudbrandsdalslågen 5. juli 2018 Foto: Tommy Skårholen, NVE

 

Snørik vinter og stor vårflom i Sør-Norge

Da snøsmeltingen i lavlandet for alvor kom i gang i midten av april, etter en svært snørik vinter i Sør-Norge, ble det stor flom i enkelte lavlandselver på Østlandet.  Dette førte til en en 10-dagers periode med mange jordskredhendelser.

Det ble registrert over 60 jordskredhendelser i Sør-Norge de siste ukene av april. I begynnelsen av mai ble det enda varmere, og snøsmeltingen tok fart også i fjellet. Det førte igjen til jordskredfare og flom i store deler av Sør-Norge. Den kraftig snøsmeltingen førte til spesielt stor flom i vassdrag som drenerer fjellområder i øvre del av Glomma, Gudbrandsdalslågen og Drammensvassdraget. Fra midten av mai var smelteflommen i de øvre delene av disse vassdragene på retur, mens vannstanden fortsatt steg i de nedre delene av Glomma og i de store innsjøene på Østlandet. I slutten av mai var flommen over i de store innsjøene som Mjøsa, Øyeren, Randsfjorden og Tyrifjorden.

Gode forberedelser og forebyggende arbeid hos beredskapsmyndighetene, bidro til begrensede skader i forhold til de høye flomnivåene som ble observert Det kom heldigvis lite nedbør i denne perioden. Den store flommen skyldtes først og fremst uvanlig kraftig snøsmelting.

Flom i Glomma sør for Rena, 11. mai 2018 Foto: MoS@nve ©regObs

Flom i Glomma sør for Rena, 11. mai 2018 Foto: MoS@nve ©regObs

 

Svært lavt grunnvannsnivå og lite vannføring fra midten av juni

Det var kort vei fra flom til tørke. I slutten av mai lå det igjen uvanlig lite snø i fjellet til årstiden å være. Det kom svært lite regn, og de rekordhøye temperaturene ga stor fordamping. Dette førte til svært tørr jord og raskt synkende grunnvannstand, først i lavlandet, deretter i fjellområder i store deler av Sør- og Midt-Norge.

Det lave grunnvannsnivået medførte lite tilsig av vann til vassdragene, og vannføringen i bekker og elver ble raskt svært liten. I midten av juli var nesten hele Norge preget av tørke, med stort vannunderskudd i jorda, meget lav grunnvannstand og svært liten vannføring i elvene. Flere målestasjoner registrerte rekordlav grunnvannsstand og vannføring i løpet av tørkesommeren.

Blant annet ble det på målestasjonen Groset ved Møsvatn i Telemark i slutten av juli målt den laveste grunnvannsstanden for måneden siden start av målingene i 1949. I Glomma ved Solbergsfoss ble det i begynnelsen av juli registrert den laveste vannføringen for måneden siden oppstart av målingene i 1902. Mens vannføringen i de fleste elvene i landet var svært lav i slutten av juli, hadde breelvene rikelig med vann, noe som skyldes stor bresmelting som følge av det uvanlig varme været.

 

Skogbrannfare, dårlige avlinger, tomme brønner og drikkevannsmagasiner, økt strømpris

Tørken fikk store konsekvenser. Sommeren 2018 ble den mest ekstreme skogbrannperioden i Norge noensinne. Ifølge DSB ble det registrert ca. 1900 skog- og gressbranner i perioden januar-august. Tørken førte også til et stort vannunderskudd i jorda noe som ga svært dårlige gress- og kornavlinger og store økonomiske tap for mange bønder i Midt- og Sør-Norge. Flere bønder måtte vurdere å sende dyr til slakting pga. manglende fôr.  Flere brønner og drikkevannsmagasiner gikk tomme eller nesten tomme i Sør-Norge, og det ble innført vanningsrestriksjoner i mange kommuner. Liten vannføring i elver førte til problemer for båtfolk, fisk, og annet dyre- og planteliv. I flere vassdrag ble det en svær dårlig fiskesesong.

Mangel på vann førte også til redusert kraftproduksjon og enkelte småkraftverk i Glommavassdraget måtte stenge fordi det var for lite vann. Lite vann i elver og vannkraftmagasiner, og stort strømforbruk i Norge og Europa bidro også til økt strømpris. Vi må tilbake til vinteren 2011 for å finne like høye priser som sommeren 2018. Mange var bekymret over energisituasjonen og flere medier meldte at det måtte en historisk nedbørrik høst til for å oppnå normal magasinbeholdning i kraftmagasinene i løpet av året. Og det var akkurat dette som skjedde. På noen få uker tidlig på høsten kom det så mye regn at de fleste vannkraftmagasiner fylte seg gradvis opp. I begynnelsen av november var magasinfyllingen i Norge sett under ett, nesten tilbake på normalt nivå igjen.

Faksimile fra ulike aviser om konsekvenser av tørken 2018

Faksimile fra ulike aviser om konsekvenser av tørken 2018

 

Bedring av tørkesituasjonen fra midten av august

Fra midten av august bidro flere episoder med mye regn til større vanninnhold i jorda, høyere grunnvannsstand og økt vannføring i elver. Tørkesituasjonen forbedret seg kraftig i store deler av Norge, med unntak av sørøstlige deler av Sør-Norge. Der kom det fremdeles svært lite nedbør og det var svært lav grunnvannsstand helt til ut i oktober. Flere grunnvannstasjoner i dette området hadde da grunnvannstand som var blant de lavest observerte for august og september, tilnærmet nivået i tidligere tørkeperioder, som i 2010, 2006 og 1996. Tørken var stort sett over i slutten av oktober etter mye regn i Sør-Norge.

 

Flere episoder med flom- og jordskredfare i september og oktober

Perioden mellom svært tørt og svært vått var kort. Fra starten av september ble det nye utfordringer på grunn av store mengder vann i form av overvann, flom og jordskredfare i store deler av Midt- Norge og Sør-Norge. Søkkvåte jorder flere steder gjorde at bøndene ikke kom til med traktorene sine og mye av rotvekstene ble stående å råtne, noe som igjen påførte bøndene store økonomiske tap. Som følge av mye regn ble det i september og oktober mange kortvarige perioder med flom- og jordskredfare på deler av Vestlandet og Midt-Norge. To episoder er nevneverdige fordi de førte til store problemer og skader.

 

Flom- og jordskred på Vestlandet i slutten av september

Regnet som skyllet over Vestlandet natt til onsdag 26. september førte til store problemer med overvann, trafikkaos, skader på hus og veier, flom og jordskred/flomskred. Forsikringsselskapene registrerte flere hundre skader, særlig i Bergensområdet og Jørpeland i Rogaland. Skadene skyldes først og fremst rekordmye regn på kort tid. På enkelte steder kom det ca. 100 mm på 6-12 timer noe som bl.a. førte til vannskader på veier, kjellere og garasjer. Flere veier og tunneler måtte stenges pga. store vannmengder i veibanen. Dette både på grunn av overvann og fordi en del bekker og elver gikk over sine bredder og førte til lokale oversvømmelser.

Det var imidlertid jordskredene og flomskredene i Hordaland og Sogn og Fjordane som ga størst konsekvenser, med flere stengte veier eller redusert fremkommelighet, samt to nestenulykker.  

Flomstengt vei ved Skjolden i Luster kommune. Foto: Mari Vold, NVE

Flomstengt vei ved Skjolden i Luster kommune. Foto: Mari Vold, NVE

 

Flommen på Vestlandet og i Ottavassdraget i oktober

Den andre episoden er flommen på Vestlandet og i Ottavassdraget 13. - 15. oktober. Episoden var preget av mye regn spesielt på Vestlandet, kraftig vind og betydelig temperaturøkning i fjellet natt til søndag og påfølgende sterk snøsmelting på Vestlandet og nordvestlige deler av Oppland. Mens flommen på Vestlandet ble godt varslet på forhånd med oransje og rødt nivå, ble flommen øst for vannskillet i Otta-vassdraget varslet kun søndag morgen noen få timer etter at de første flomskadene hadde inntruffet. Det ble målt vannføring i elver og innsjøer på rødt nivå på ca. 10 målestasjoner f.eks. i Otta-vassdraget og Vågåvatn i Oppland, i Lovatn og Strynsvatn i Sogn og Fjordane. Otta-vassdraget fikk de største skadene med bl.a. oversvømmelser i Skjåk kommune der ca. 100 personer ble evakuert fra boligene sine.  Et annet området som ble hardt rammet var Mørkrisdalen og Fortunsdalen i Luster i Sogn og Fjordane.

Begynnelsen av vinteren, november og desember, var preget av lite snø i fjellet i hele Norge. Det var to små episoder med mildvær og mye regn som førte til jordskredfare julaften og flom- og jordskredfare nyttårsaften på Vestlandet og Midt-Norge.

 

Store deler av denne teksten er en oppsummering av hydrogeolog og seksjonssjef Hervé Colleuilles innlegg på Klimastatus 2019, holdt på Meteorologisk institutt 4. januar 2019.

 

På Klimastatus 2019 ble det også lansert en rapport om tørkesommeren 2018. Les den her (ekstern lenke)

Se også opptak av Klimastatus 2019 (ekstern lenke)

Se mer her (ekstern lenke)

Film om vårflommen 2018 (ekstern lenke)