Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE
Publisert 02.11.2021

Historisk høye kraftpriser i sør

Kraftsituasjonen i tredje kvartal har vært preget av vedvarende høye kraftpriser og stor prisforskjell mellom de norske prisområdene. Sør-Norge har hatt historisk høye kraftpriser blant annet på grunn av mindre nedbør enn normalt og høye kraftpriser i Europa. En bedre ressurssituasjon i nord og begrensninger i kraftnettet har ført til at kraftprisene her har vært langt lavere.  

Kvanndalselva, foto: Helge Kvandal

Høy kraftpris i sør 

Gjennomsnittlig kraftpris i de sørlige prisområdene i Norge (NO1, NO2 og NO5) var på rundt 80 øre/kWh i tredje kvartal. Det er den høyeste gjennomsnittsprisen for et kvartal som er registrert.  

–  Det er flere grunner til at kraftprisene i det sørlige Norge er så høye. Norge og Norden er tett knyttet til det europeiske kraftmarkedet gjennom mellomlandsforbindelser, og blir påvirket av kraftprisene der. I tillegg har vi et væravhengig kraftsystem, som gjør at lite nedbør kan bidra til å øke kraftprisene, forteller direktør i energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, Inga Nordberg. 

En viktig årsak til at kraftprisene har vært så høye i Europa er økte brenselskostnader. Prisen på kull og gass har økt med henholdsvis 77 og 115 prosent, bare i løpet av tredje kvartal. 

–  Europa er fortsatt avhengig av fossile energikilder for å dekke kraftetterspørselen. Når prisene på kull og gass stiger fører det også til høyere kraftpriser. I tillegg har prisen på CO2-kvoter økt, noe som også bidrar til å øke kostnaden på kraftproduksjon fra kull og gass, fortsetter Nordberg. 

Europa har de siste årene fått en høyere andel sol- og vindkraftproduksjon. Vi har sett gjennom kvartalet at i timer med mye sol- og vindkraftproduksjon kan kraftprisen bli veldig lav. Motsatt har den blitt veldig høy i timer med lav fornybar kraftproduksjon. I disse timene må etterspørselen dekkes av dyr termisk kraftproduksjon.  

 Stor prisforskjell mellom nord og sør 

I Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) har den gjennomsnittlige kraftprisen vært betydelig lavere gjennom store deler av kvartalet. I Midt-Norge endte gjennomsnittsprisen for kvartalet på 53,6 øre/kWh. Nord-Norge hadde en gjennomsnittlig kraftpris på 39,5 øre/kWh.  

–  Nord-Norge har den laveste kraftprisen i Norden akkurat nå. Det henger sammen med begrensninger i kraftnettet, som gjør at prisområdene i nord ikke blir like påvirket av prisene i landene rundt oss som områdene i sør. I tillegg har det vært mer normalt med nedbør i Nord-Norge gjennom kvartalet, påpeker Nordberg.  

Økte strømkostnader 

De høye kraftprisene har ført til økte kostnader for strømavtaler i husholdningsmarkedet, spesielt i sør. Fordi kraftprisene var uvanlig lave i 2020, sammenligner vi i eksempelet under med tall fra 2019.  

–  For en typisk husholdning på Østlandet ble strømkostnaden for tredje kvartal på rundt 3360 kroner. Sammenlignet med tredje kvartal i 2019 er det en økning på nesten 2000 kroner. For en tilsvarende husholdning i Nord-Norge ble strømkostnaden omtrent 1370 kroner, som kun er 200 kroner mer enn samme periode i 2019, forteller Nordberg.  

Den estimerte strømkostnaden inkluderer påslag, men er uten nettleie og forbruksavgift. Strømkostnaden for Østlandet inkluderer merverdiavgift, mens Nord-Norge er fritatt merverdiavgift.  

 Magasinfyllingsgraden endte rett over historisk minimum 

Etter en nedbørsfattig sommer i store deler av landet var fyllingsgraden i Norge ved utgangen av tredje kvartal kun 2,6 prosentpoeng over historisk minimum.  

–  Normalt pleier magasinene å fylles opp gjennom kvartalet. I år kom det mye mindre nedbør enn normalt, spesielt sør i Norge i siste halvdel av kvartalet. Dette ga mindre tilsig til magasinene. Fyllingsgraden i Norge har ikke vært så lav i september siden 2006, sier Nordberg.  

I prisområdene Øst-Norge (NO1) og Vest-Norge (NO5) gikk fyllingsgraden under historisk minimum. Nord-Norge hadde en bedre ressurssituasjon med mer nedbør, og fyllingsgraden her lå rundt medianen gjennom kvartalet.  

Lavere kraftproduksjon 

Totalt ble det produsert 32,7 TWh kraft i Norge i tredje kvartal. Det er 6 prosent mindre enn samme periode i fjor.  

–  I fjor på denne tiden hadde vi et stort hydrologisk overskudd og rekordhøy produksjon. Sammenligner vi produksjonen i tredje kvartal i år med gjennomsnittet for de siste fem årene, ligger vi rett over gjennomsnittet, sier Nordberg.  

Kraftforbruket i Norge i tredje kvartal var på 27,5 TWh, som er omtrent 2 prosent mer enn gjennomsnittet de siste fem årene. Norge var nettoeksportør av kraft i samtlige uker i tredje kvartal, selv om den totale nettoeksporten for kvartalet gikk ned med 2,2 TWh sammenlignet med samme periode i 2020. Sammenligner vi med gjennomsnittet de siste fem årene var nettoeksport for tredje kvartal i år rundt 4 prosent lavere. 

Kontaktpersoner

Ellen Skaansar, spesialrådgiver
telefon: 22 95 92 55 

Inga Nordberg Foto Storheil 210315 8307
Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE