Snømengdene gir rekordmålinger i fjellet

Mild og nedbørrik vinter gir rekordmye snø på breene

På breene måles vinterens snømengder om våren, rett før smeltesesongen begynner. NVEs målinger av breenes massebalanse som nettopp er avsluttet viser større snømengder enn på lenge på de fleste breene.

- Det har vært en mild og nedbørrik vinter, med uvanlig mange runder med uvær fra vest. Dette har gitt svært mye nedbør på breene på Vestlandet og i Nord-Norge denne vinteren, sier Rune Engeset, som leder NVEs seksjon for bre, is og snø.

- Siden breene ligger høyt, har nedbøren stort sett kommet som snø og gitt rekordstor vinterbalanse på enkelte breer, fortsetter Engeset. Dette ser vi for eksempel på Nigardsbreen, en utløper av Jostedalsbreen. Her har vi ikke sett så store snømengder siden vi startet målingene i 1962.

NVE måler snødybde og snøtetthet på Nigardsbreen i mai. Prøver fra alle lagene i snøen måles og veies for å finne vanninnholdet.

Slike vintre kommer vi til å se flere av

- De store snømengdene i vinter betyr ikke at klimaendringene er avblåst, tvert imot. Denne typen vinter er typisk for klimaendringene vi kan forvente i vår del av verden, og vi kommer til å se flere slike vintre, sier Hege Hisdal, direktør for hydrologisk avdeling i NVE.

 Skillet mellom lavland og høyfjell kan bli mer markant

- Vi har allerede observert både økt nedbør og økt temperatur, og det gjelder også vinteren 2019/2020, sier Hisdal.

- Over snøgrensen faller den økte nedbøren som snø. Samtidig har det vært 3-5 grader varmere enn normalt. Dette gjør at snøgrensen ligger høyt. Vinterstid blir det et skarpt skille mellom lavlandet, der det er regnfullt og vått, og fjellet, der det er snørikt. Dette ser vi tydelig i Sør-Norge som har et mildere klima enn Nord-Norge. Lengst i nord har de store nedbørmengdene kommet som snø også i lavlandet, fortsetter Hisdal.

På sikt kan den økte nedbøren komme som regn

- I en “overgangsperiode” vil kombinasjonen av økt temperatur og nedbør gi noe av det samme mønsteret vi har sett i år. Går vi langt nok fram i tid kan temperaturøkningen bli så stor, at all den økte nedbøren kommer som regn både høyt til fjells og i nord, avslutter Hisdal.

Målt vinterbalanse på norske breer (foreløpige tall)