Publisert 01.12.2023

Ny artikkel om endringar på Jostedalsbreen mellom 1966 og 2020

Breplatået på Jostedalsbreen i august 2021. Lodalskåpa i bakgrunnen. Foto Jostein Aasen/NVE.

En ny artikkel i Annals of Glaciology med tittelen «Spatio-temporal variability in geometry and geodetic mass balance of Jostedalsbreen ice cap, Norway» beskriver endringer på Jostedalsbreen mellom 1966 og 2020.  Jostedalsbreen ble flyfotografert i 1966 og laserskannet (LIDAR) i 2020. Vi har laget terrengmodeller basert på begge datakildene og beregnet hvor mye breen har endret seg i løpet av 54 år.  Det kartlagde området dekker omtrent 3/4 av Jostedalsbreen fra Austerdalsbreen i Veitastrond og nordover.  I perioden har brearealet minket fra 363 km² til 333 km² (-8,4%). Bretykkelsen har i gjennomsnitt minket ca. 10 meter, men variasjonene er store. Der brefrontene har trekt seg tilbake kan 50-100 meter is ha smeltet bort, mens det i områder på breplatået har vært 5 meter pålagring i perioden. Vi har beregnet den geodetisk massebalansen for hele det kartlagde områdetet og  for 49 brefelt. Hele breen har hatt ett underskudd -0,15 m v.e. per år. Også mellom brefeltene er det stor variasjon fra -0,05 m v.e. per år på Nigardsbreen til -0,36 m v.e. per år på Tunsbergdalssbreen.  

Arbeidet er en del av JOSTICE - Natural and societal consequences of climate-forced changes of Jostedalsbreen Ice Cap der NVE, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo samarbeider om å forstå korleis breen endrar seg og korleis endringane påverkar samfunnet rundt breen.

Andreassen, L.M., Robson, B.A., Sjursen, K.H., Elvehøy, H., Kjøllmoen, B.,  Carrivick, J.L. 2023. Spatio-temporal variability in geometry and geodetic mass balance of Jostedalsbreen ice cap, Norway. Annals of Glaciology. 1-18. doi:10.1017/aog.2023.70.