Publisert 12.10.2023 , sist oppdatert 01.12.2023

Ny rapport – Glaciological investigations in Norway 2022

NVE presenterer resultater fra målinger på norske breer i 2022. Rapporten beskriver hovedsakelig målinger av breenes massebalanse og frontendringer. I tillegg kan man finne informasjon om måling av brebevegelse, jøkullaup og meteorologiske målinger ved enkelte breer. Til slutt i rapporten er det et kapittel om markeringen av 60 år med målinger av norske breer i NVE. Siden tidlig på 1960-tallet har denne rapportserien blitt utgitt i trykket utgave. Fra og med denne utgaven blir rapporten kun tilgjengelig som digital versjon.

Grjotbrean i Jotunheimen fotografert den 30. juli 2022. Foto: Liss M. Andreassen.

Massebalanse
Massebalansen ble målt på 11 breer i Norge i 2022 – to i Nord-Norge og ni i Sør-Norge. Ni av disse breene (sju i Sør-Norge og de to breene i Nord-Norge) har målinger tilbake til 1989 eller tidligere. Disse ni breene med måleserier lengre enn 20 sammenhengende år er definert som referansebreer i NVEs hydrologiske referansedatasett.

For fem av de ni referansebreene ble vinterbalansen mindre enn gjennomsnittet for referanse-perioden 1991-2020. Gråsubreen og Hellstugubreen i Jotunheimen fikk den relativt minste vinter-balansen med hhv. 71 % og 76 % av referanseperioden. Langfjordjøkelen og Engabreen i Nord-Norge fikk den relativt største vinterbalansen, begge med 127 % av referanseperioden. Sommerbalansen ble større enn gjennomsnittet for seks av de ni referansebreene. Gråsubreen og Langfjordjøkelen hadde relativt størst sommerbalanse med hhv. 159 % og 153 % av referanseperioden. Nigardsbreen fikk den relativt minste sommerbalansen med 80 % av referanseperioden. Som en konsekvens av relativt lite snø og mye smelting ble det negativ massebalanse for sju av de ni referansebreene. Langfjordjøkelen hadde størst underskudd med −1,9 m v.ekv. Nigardsbreen og Engabreen hadde begge overskudd med hhv. +0,7 m v.ekv. og +0,1 m v.ekv.

Frontendringer
Frontendringer ble målt på 26 breer i Sør-Norge og 8 breer i Nord-Norge. Trettitre av de 34 målte breutløperne hadde tilbakegang. Størst tilbakegang ble målt på Storjuvbrean i Jotunheimen (94 m), på Tuftebreen på østsiden av Jostedalsbreen (65 m) og på Langfjordjøkelen (61 m).

Referanse
Bjarne Kjøllmoen (Ed.), Liss M. Andreassen, Hallgeir Elvehøy. 2023. Glaciological investigations in Norway 2022, NVE Rapport 23-2023, 97 pp +app. http://publikasjoner.nve.no/rapport/2023/rapport2023_23.pdf  

Rapporten for 2022 kan lastes ned her sammen med tidligere rapporter i serien.