Faren for fjellskred fra det ustabile fjellpartiet Åknes har vært kjent siden 1960-tallet. Systematisk arbeid med å vurdere skredscenarioer ble startet av Norges geotekniske institutt (NGI) i 1989, og senere videreført av NGU, det interkommunale selskapet Åknes Tafjord beredskap (ÅTB) og senere NVE. Scenarioer med varierende volum og konsekvenser har blitt revidert flere ganger i takt med ny kunnskap og bedre datagrunnlag, sist i 2026.
Skredscenarioer
Det er definert fire scenarioer (A–D) for skred fra ulike deler av det ustabile fjellpartiet. Scenarioene representerer et spenn fra mindre, relativt grunne utglidninger til et totalscenario som omfatter hele fjellpartiet. Scenarioene er basert på et bredt datagrunnlag bygget opp over flere tiår. Dype borehull med instrumentering etablert i 2017 og 2018, samt lengre og mer sammenhengende tidsserier for bevegelser målt i både overflaten og i dypet har vært viktig for å definere scenarioene.
- Scenario D beskriver et relativt lite løsneområde i øvre flanken av det ustabile fjellpartier. Scenarioet har et beregnet volum på ca. 2,4 millioner m3 og en årlig sannsynlighet for skred på 1/200.
- Scenario C omfatter et større og dypere område i det øvre flanke-området. Scenarioet har et beregnet volum på ca. 7,4 millioner m3 og en årlig sannsynlighet for skred på 1/100.
- Scenario B dekker hele området der det er påvist sammenhengende bevegelser i både overflaten og i dybden. Scenarioet har et beregnet volum på ca. 9,7 millioner m3 og en årlig sannsynlighet for skred på ~1/600.
- Scenario A er et totalscenario som inkluderer hele det kartlagte ustabile fjellpartiet. Scenarioet har et beregnet volum på 31 millioner m3, men vurderes ha en svært liten sannsynlig for skred (~1/12000), og inngår ikke i grunnlaget for beredskapstiltak.
Samlet årlig sannsynlighet for skred fra Åknes er vurdert til å være ~1/60.
Her finner du mer utdypende info om de ulike scenarioene (NVEs rapport 16/2026).
Kart over det ustabile fjellpartiet Åknes med tihørende faresoner:
(trykk og naviger i kartet for informasjon)
Overvåking
Åknes overvåkes kontinuerlig for å følge utviklingen i det ustabile fjellpartiet og for å kunne oppdage endringer som kan indikere økt skredfare. Overvåkingen kombinerer flere uavhengige målemetoder som gir informasjon om både bevegelser i overflaten og i borehull. Eksempler på typer instrumenter som er brukt i overvåkingen av Åknes er GPSer, totalstasjon mot reflektorprismer, ekstensometere, laser, borehullsinstrumentering (DMS), satellittbasert radar og meteorologiske stasjoner, med mer.
Måleresultatene vurderes løpende og inngår som en del av systemet for varsling og beredskap knyttet til Åknes. Overvåkingen gjør det mulig å oppdage endringer tidlig, vurdere utvikling og iverksette nødvendige tiltak ved behov.
Flodbølge og konsekvenser i fjorden
Oppdatert flodbølgemodellering inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget for Åknes. Modelleringen viser at et større fjellskred fra Åknes vil kunne skape en flodbølge som forplanter seg raskt gjennom fjordsystemet.
Beregningene viser at bølgehøyde og berørt areal varierer betydelig mellom de ulike scenarioene. Scenario B og C kan gi omfattende skader i befolkede områder både innover lengre utover fjorden. Scenario D gir mer lokal flodbølgepåvirkning, hovedsakelig i Hellesylt og Geiranger.
Faresoner for flodbølger etter skred fra Åknes er publisert i NVEs temakart for fjellskred.
Skredfaren fra Åknes legger begrensinger på hvilke byggetiltak som er tillatt i utsatt område. For mer informasjon om hvordan fare for fjellskred med sekundærvirkninger håndteres i arealplaner og byggesaker, se NVEs nettsider om arealplanlegging.
