Oppdraget

 

Hvem har bestemt at det skal lages en nasjonal ramme for vindkraft?

Stortinget, gjennom behandlingen av stortingsmeldingen om energipolitikk fra 2016.

Hvem har gitt oppdraget til NVE?

Olje- og energidepartementet i dialog med andre departement

Hva har NVE levert?

Et forslag til en nasjonal ramme som består av to deler:

-          Et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft

-          Kart over de mest egnede områdene for vindkraft på land

Hva betyr «mest egnede områder»?

At områdene er mer egnet for vindkraftutbygging enn andre områder i Norge. Vurderingene er gjort på et overordnet nivå, og detaljerte forhold er ikke inkludert. Et sted utenfor et av de utpekte områdene kan derfor i praksis vise seg å være mer egnet enn et sted innenfor et slikt område.

Hvor mye vindkraftutbygging vil det legges til rette for?

NVE har ikke jobbet ut fra utbyggingsmål, og det er ikke presentert utbyggingsscenarier. NVEs forslag til nasjonal ramme er begrenset til det som er bestilt; kunnskapsgrunnlag og kart over de mest egnede områdene. I oppdragsbrevet fra departementet står det at de ønsker å legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge.

Hva skjer med konsesjonsbehandlingen?

Konsesjonsbehandlingen vil bestå som før. Enkeltprosjekter må gjennom vanlig prosess med høringer og konsekvensutredninger.

 

Oppdatert kunnskapsgrunnlag

 

Hva slags kunnskapsgrunnlag er samlet?

Vi har samlet et kunnskapsgrunnlag om virkninger av landbasert vindkraft. Generelle kartlegginger knyttet til forskjellige temaer er ikke en del av det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget. Vi har dermed for eksempel vurdert hvordan vindkraftverk påvirker fugletrekk, men ikke gjennomført nye kartlegginger av fugletrekk i Norge.

Hva består kunnskapsgrunnlaget av?

21 temarapporter, i tillegg til vurderinger om vektlegging i konsesjonsbehandlingen i del C i hovedrapporten.

Hvordan er temaene plukket ut? Er lista uttømmende?

Det er tatt utgangspunkt i erfaringer fra NVEs konsesjonsbehandling av vindkraftsaker. Alle viktige temaer fra disse sakene er blitt vurdert. Det kan imidlertid finnes relevante temaer som ikke har vært vurdert i konsesjonssakene. Dette betyr at lista over temaer ikke er uttømmende.

Hvem har laget kunnskapsgrunnlaget?

NVE har hatt ansvar for hovedrapporten og tolv av temarapportene. Miljødirektoratet og Riksantikvaren har hatt ansvar for ni av temarapportene.

Hvem har vært involvert?

Relevante fagmyndigheter og interesseorganisasjoner. I arbeidet med noen av temarapportene er det innhentet konsulentbistand.

 

Kart over de mest egnede områdene for vindkraft i Norge

 

Hva vil det bety for konsesjonsbehandlingen at et område er utpekt som «mest egnet»?

I oppdragsbrevet står det at det skal være vesentlig vanskeligere å få konsesjon utenfor et slikt område. Det betyr at det legges opp til at det i konsesjonsbehandlingen kan vektlegges om et prosjekt er innenfor eller utenfor et av de mest egnede områdene.

Hvorfor kan prosjekter utenfor de utpekte områdene få konsesjon?

Den nasjonale rammen erstatter ikke konsesjonsbehandlingen. I rammearbeidet gjør vi helt overordnede analyser, og vurderer ikke enkeltprosjekter. Det betyr at det kan finnes egnede vindkraftlokaliteter også utenfor de utpekte områdene, på samme måte som det er mange uegnede lokaliteter innenfor områdene.

Hvorfor kan prosjekter innenfor de utpekte områdene få avslag?

Den nasjonale rammen er et faglig råd, og vi går ikke inn i enkeltprosjekter. Vår erfaring er at det kreves omfattende søknader med konsekvensutredninger for å finne ut om et sted er egnet for vindkraftutbygging. Dette gjøres som før i NVEs konsesjonsbehandling.

Hva er vektlagt i vurderingene av hva som er de mest egnede områdene?

Teknisk-økonomiske forutsetninger og virkninger for miljø og samfunn. Hvilke miljø- og samfunnsvirkninger som blir vektlagt i vurderingene av de ulike områdene avhenger av hvilke verdier som finnes der. Hvilke verdier som gjør et område mer eller mindre egnet for vindkraft, bygger på vurderinger i temarapportene om virkninger av vindkraft.

Hva betyr «teknisk-økonomiske forutsetninger»?

NVE har gjort vurderinger av vurderinger av produksjonskostnader (produksjonsestimater og investerings- og driftskostnader) og nettkapasitet.

Hvem har pekt ut områdene?

NVE har hatt ansvar for utpekingen av de mest egnede områdene, herunder vektlegging av ulike miljø- og samfunnsverdier. Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Forsvarsbygg og fylkesmannsembetene har hatt ansvar for flere av de tematiske analysene.

Hvordan har de mest egnede områdene blitt identifisert?

Vi startet med å fjerne områder som vi tidlig i prosessen har identifisert som mindre egnet. Dette har vi kalt eksklusjoner. Deretter pekte vi ut foreløpige analysearealer, og gjorde tematiske analyser av disse. Disse analysene resulterte i et sett med områder som på et overordnet nivå framstår som mest egnet for vindkraftutbygging.

Hva betyr det at områder er ekskludert?

Det betyr at disse områdene underveis i arbeidet ble vurdert til å ikke være av de mest egnede for vindkraft. Eksklusjonene har ingen formell status utover dette. I tillegg fungerer eksklusjonene som et signal om at det i disse områdene sannsynligvis vil bli vanskelig å få konsesjon.

Hva er harde og myke eksklusjoner?

Harde eksklusjoner angir områder som ikke er inkludert i resten av analysen fordi de åpenbart er uegnet for vindkraftutbygging. Det kan være områder uten god nok vindressurs eller vernede områder. Disse områdene er merket med mørkeblå farge i eksklusjonskartet.

Myke eksklusjoner er områder som ikke er inkludert i resten av analysen fordi de sannsynligvis ikke er godt egnet for vindkraft. Dette betyr at det innenfor disse områdene er viktige interesser som tilsier at det vil være vanskelig å få konsesjon. Disse områdene er merket med lyseblå farge i eksklusjonskartet

 

Involvering

 

Hvilke myndigheter har vært involvert i arbeidet?

Miljødirektoratet har vært den viktigste samarbeidspartneren for NVE. De har hatt ansvar for en rekke temarapporter og analyser, og Miljødirektoratet og NVE har samarbeidet om store deler av den nasjonale rammen. Miljødirektoratet har sammen med Riksantikvaren fått et eget oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å bidra til arbeidet. I tillegg er andre statlige etater og foretak involvert i arbeidet med temarapporter og områdeanalyser. Dette gjelder for eksempel Statnett, Landbruksdirektoratet, Mattilsynet, Forsvaret og Avinor. Kommuner, fylkeskommuner og fylkesmannsembeter har også blitt involvert.

Hvilke interesseorganisasjoner er involvert i arbeidet?

Det ble opprettet en dialoggruppe med sju natur- og friluftslivsorganisasjoner, som har hatt jevnlige møter gjennom hele prosessen. Gruppa består av NVE, Miljødirektoratet, Turistforeningen, Norsk Friluftsliv, SABIMA, WWF, Norsk Ornitologisk Forening, Naturvernforbundet og Norges Jeger- og Fiskerforbund. I tillegg har flere organisasjoner fått muligheten til å gi innspill underveis.

Hvordan er samiske interessenter involvert?

Gjennom prosessen har vi hatt konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund. I tillegg har vi hatt et samarbeid om en rapport om reindrift og en rapport om folkerettslige forpliktelser. Reinbeitedistriktene har blitt involvert gjennom fylkesmannsembetenes områdeanalyser.