Nasjonal gjennomgang av vassdragskonsesjoner

430 eldre vannkraftkonsesjoner i 187 norske vassdrag kan tas opp til revisjon innen 2022. Ved revisjonen kan det stilles nye krav slik at miljøverdiene i de regulerte vassdragene ivaretas bedre.

I rapporten har NVE og Miljødirektoratet gått gjennom konsesjonene som kan revideres. Ut fra dette har vi foreslått 103 prioriterte vassdrag. 50 av disse er i vurderingen gitt høy prioritet.

At et vassdrag foreslås prioritert, betyr at det er aktuelt å pålegge produksjonsbegrensende tiltak som minstevannføring og magasinrestriksjoner. Det er først under revisjon av enkeltsaker at slike tiltak blir konkretisert.

Miljøforbedringer
EUs vanndirektiv krever at det settes miljømål for vannforekomstene i Norge og at det settes inn forbedringstiltak der miljøtilstanden ikke er god nok. Vannkraftutbygginger er en vesentlig påvirkningsfaktor i norske vannforekomster.

I rapporten presenterer de to direktoratene et faglig kunnskapsgrunnlag med forslag til hvilke vassdrag som bør prioriteres med hensyn til nye vilkår som kan medføre redusert kraftproduksjon. Rapporten vil være viktig bakgrunnsinformasjon i arbeidet med forvaltningsplaner for de norske vannregionene og i arbeidet med de enkelte revisjonssakene.

– Vi har prioritert vassdrag hvor vi ser at potensialet for å forbedre viktige miljøverdier er stort, samtidig som krafttapet som følger av nye miljøkrav er minst mulig. Revisjonene av kraftkonsesjoner gir blant annet mulighet til å bedre forholdene for fisk, truede og rødlistede arter, viktige naturtyper eller friluftslivet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Redusert produksjon
I reviderte konsesjoner kan det være aktuelt å stille krav om minstevannføring i regulerte vassdrag, krav om miljøtilpasset driftsvannføring eller restriksjoner for fylling av vannmagasiner. Dette vil medføre at produksjonen av fornybar og regulerbar kraft reduseres.

– I rapporten har vi sett potensialet for miljøforbedringer i sammenheng med ulempene ved tap i fornybar produksjon. På bakgrunn av dette har vi foreslått å gi høy prioritet til de vassdragene hvor miljøgevinstene er store, samtidig som det antatte krafttapet er lite eller moderat, sier Per Sanderud, direktør i NVE.

Det samlede tapet for de 103 prioriterte vassdragene er anslått til mellom 2,3 og 3,6 TWh årlig. For de 50 høyest prioriterte er krafttapet anslått til 1,1 til 1,7 TWh.  Det reelle tapet kan vise seg å bli betydelig lavere enn anslått fordi rapporten har lagt standardiserte modeller til grunn for å beregne krafttap.

I 65 av de prioriterte vassdragene er det beregnet at produksjonstapene vil være 0–20 GWh per vassdrag.

Tallene er grove anslag på omfanget av produksjonstap, men det har ikke vært en del av mandatet å vurdere hva som er akseptabelt samlet krafttap i en nasjonal sammenheng. Eventuelt produksjonstap i hvert enkelt vassdrag vil først bli klart i den konkrete saksbehandlingen.

Økte miljørestriksjoner kan i tillegg ha konsekvenser for forsyningssikkerhet og flomfare. Slike forhold er også vurdert i rapporten.

Krevende avveininger
Både miljødirektør Ellen Hambro og NVE-direktør Per Sannerud peker på at avveiningen mellom behovet for miljøforbedringer i norske vassdrag og behovet for økt produksjon av fornybar energi er krevende.  

– Nettopp derfor er det sentralt å ha et helhetlig blikk på dette og ikke vurdere hver vannforekomst og hvert vassdrag isolert. Vi må sikre at det som gjøres gir mest mulig miljøgevinst i forhold til krafttapet, sier de to direktørene.

Den nye rapporten er ikke bindene for noen, men gir et kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet i vannregionene og ved behandlingen av konkrete revisjonssaker. Rapporten er laget av NVE og Miljødirektoratet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet.