Oversikt over solkraft i Norge

Tall for installert effekt er hentet fra dataplattformen Elhub, og består av innrapporterte verdier fra nettselskapene. I dag er det ikke krav om å rapportere inn effektkapasitet, eller spesifisere om den er oppgitt i likestrøm eller vekselstrøm. Det betyr at kvaliteten på dataen i Elhub vil variere. Tallene presentert i verktøyet vil ikke nødvendigvis omfatte all solkraft som faktisk er installert, siden anlegg idriftsatt før 2019 må etterregistreres. Det kan også forekomme feil i metadataen for enkelte registreringer. For eksempel kan den installerte effekten være høyere enn det som faktisk foreligger. Noen husstander er registrert med for stor installert effekt (flere solcelleanlegg er registrert med 100 kW og over). Det kan også forekomme feil i næringskoder og kommunenummer. Samlet sett gir datasettet likevel en god indikasjon på utviklingen. Vi jobber kontinuerlig med forbedring av verktøyet og datasettet.

Kun anlegg som er knyttet til nettet er med i denne oversikten. NVE estimer at det ved inngangen av 2020 var rundt 18 MWp frittstående anlegg i Norge, hvor de fleste er på hytter uten nettilknytning.   ​

Anleggets installerte effekt er summen av hvert panels nominelle effekt, og er ofte oppgitt i kWp (Kilowatt-peak). Det vil si hvor mye effekt i form av likestrøm (DC) som anleggene leverer under standard testforhold, blant annet med en spesifikk temperatur og solinnstråling. Det er ikke gitt at et anlegg produserer like mye som oppgitt, selv under gode solforhold. Flere faktorer som solforhold, vinkel, temperatur og alder på panelet spiller inn på produksjonen til hvert enkelt anlegg. Effekten kan være både høyre og lavere enn oppgitt, avhengig av forholdene.

For å kunne bruke strømmen fra et solcelleanlegg, må den omformes til vekselstrøm (AC) gjennom en vekselretter. Vekselretteren er ofte dimensjonert lavere enn anleggets installerte effekt, fordi effekten sjelden når det nivået. Da blir vekselretterens kapasitet avgjørende for vekselstrømmen som levers.

I dag er det ikke krav om hvilken kapasitet som skal rapportertes til Elhub. Det betyr at det varier mellom nettselskap om det er installert effekt i kWp eller veksleretterkapasiteten som spesifiseres. I dette verktøyet er det derfor ikke spesifisert om det er kWp i likestrøm eller kW i vekselstrøm. Fra 1.Oktober 2023 blir det krav om rapportering av vekselstrøm (AC)- verdier i elhub. Les mer om forskriftsendringen. 

Brutto produksjon fra solcelleanlegg rapporteres ikke, og man kun estimere solkraftproduksjonen for hvert anlegg. Ved å se den totale installerte effekten og en antakelse om hvordan været er gjennom året, er det mulig å estimere produksjonen time for time i et gjennomsnittlig år. Ved å gjøre dette for en kommune, finner man kommunens produksjonsprofil.

For å finne forenklede profiler som er representativ for hele kommunen gjøres det en rekke antagelser. Værdata hentes fra datasettet ERA5 fra årene 1991 til 2020, og brukes til å lage et gjennomsnittlig metrologisk værår som ligger til grunn for profilene. Det tas ikke hensyn til skygger eller andre faktorer som kan påvirke solforholdene i et spesifikt område. Profilene tar utgangspunkt i installert effektkapasitet i kWp, selv om dataene i elhub varierer mellom kWp og kW vekselretterkapasitet.

Det tas høyde for at anlegg installeres med varierende vinkel og helling, og profilene gir derfor et lavere estimat enn en profil for et anlegg med optimal vinkel. I hver kommune skilles det mellom store og små anlegg - større og mindre enn 20 kW.  Den totale installerte effekten per kommune aggregeres i to kategorier basert på denne oppdelingen. Små anlegg gis helningsvinkelen 30 grader. Halvparten av kapasiteten får himmelretning sør, mens resterende fordeles likt mellom øst og vest, henholdsvis en fjerdedel i hver retning. Aggregert installert effekt for større anlegg gis helningsvinkelen 10 grader. Her er himmelretning fordelt 50/50 mellom øst og vest. Grunnen til dette er at de fleste større anlegg på flate tak installeres på denne måten, mens mindre anlegg ofte installeres på tak med større helning, for eksempel på eneboliger. Dersom det er flest større anlegg i en kommune, vil brukstiden bli lavere ettersom det antas at de fleste anlegg er montert på flate tak. Større solkraftverk er ikke inkludert i profilene, ettersom ingen er satt i drift enda. Profilene er ment for å beregne produksjon i en kommune, og kan ikke brukes til sammenlikning eller prosjektering av enkeltanlegg.