Samfunnsøkonomiske vurderinger
Det er et krav fra NVE at det skal gjennomføres samfunnsøkonomiske vurderinger ved konsesjonssøknader til nettanlegg. Dette skal gjøres både for ulike systemløsninger (konsepter) og for ulike løsningsvalg. Se "alternative konsept" for mer informasjon om forskjellen.
I en samfunnsøkonomisk vurdering skal faktorer under inngå, der det er relevant. Omfanget av analysene skaleres etter tiltakets omfang, som innebærer at vi forventer en mer omfattende analyse av an ny 420 kV-ledning, sammenlignet med mindre tiltak f.eks. i en transformatorstasjon. Kostnader eller nyttevirkninger som har liten eller ingen betydning for valg av løsning eller konsept, kan enten utelates fra beregningene eller regnes ut grovt.
Kostnader og nyttevirkninger |
Beskrivelse |
Investeringskostnader |
|
Drift- og vedlikeholdskostnader |
|
Endring i nettap |
|
Endring i avbruddskostnader |
|
Estimat av endringer i flaskehalskostnader |
|
Sparte spesialreguleringskostnader |
|
Verdien av ny produksjon |
|
Restverdi |
|
Sparte reinvesteringer andre steder i nettet |
|
Kostnader knyttet til riving |
|
Dette er ikke en utfyllende liste, og andre prissatte virkninger kan inkluderes i analysen. Der det er vanskelig å sette en pris på virkningene, kan disse beskrives kvalitativt. Dette kan være forsyningssikkerhet/leveringskvalitet utover prissatte avbruddskostnader, økning i ny kapasitet (gjerne med anslag i MW), bedre fleksibilitet for kraftsystemet etc.
En forenklet samfunnsøkonomisk vurdering innebærer at det planlagte konseptet sammenliknes med et nullalternativ. I tillegg stilles det krav om at minst ett alternativt konsept skal vurderes. Det vil si at faktorene nevnt over skal vurderes både for den forventede investeringen, for minst ett alternativt konsept og for et nullalternativ. Der det ikke finnes reelle alternative konsept, må dette begrunnes godt.
De ulike konseptene og løsningsvalgene skal sammenlignes i en tabell. Se tabellen under for hvordan de ulike alternativene kan sammenlignes mot hverandre i tabellform. Denne skal også brukes i konsesjonssaker.
Nullalternativ | Alternativ 1 | Alternativ 2 | ||
Prissatte virkninger | Investeringskostnad | - MNOK | - MNOK | - MNOK |
Evt. rivekostnader | - MNOK | - MNOK | - MNOK | |
Evt. restverdi | + MNOK | + MNOK | + MNOK | |
D&V-kostnader | - MNOK | - MNOK | - MNOK | |
Endrede tapskostnader | 0 | +/- MNOK | +/- MNOK | |
Endrede avbruddskostnader | 0 | +/- MNOK | +/- MNOK | |
Sum | MNOK | MNOK | MNOK | |
Ikke-prissatte virkninger | Tapskostnader | 0 | +/- | +/- |
Avbruddskostnader | 0 | +/- | +/- | |
Fleksibilitet etc. | 0 | +/- | +/- | |
evt. andre virkninger | 0 | +/- | +/- |
Forklaring av tabellen: Investeringskostnader, evt. rivekostnader/restverdi og kostnader til drift- og vedlikehold oppgis i absolutte kostnader. Tapskostnader og avbruddskostnader skal settes relativt til nullalternativet. Som hovedregel settes disse verdiene til null i nullalternativet. De ikke-prissatte virkningene settes også relativt til nullalternativet. Flere + og - kan brukes hvis dette er hensiktsmessig.
Forutsetninger for forenklede samfunnsøkonomiske vurderinger
Alle forutsetninger som er brukt i den forenklede samfunnsøkonomiske vurderingen skal kommenteres. NVE legger følgende føringer for forutsetninger i den forenklede samfunnsøkonomiske vurderingen i KSUen.
- Rente: I rundskriv R-109/14 "Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv." fra Finansdepartementet, datert 30.04.2014, er kalkulasjonsrente for statlige tiltak satt til 4 % reelt for 0-40 år. Denne bør benyttes også for vurdering av nettiltak.
- Analyseperiode: For å bidra til at tiltak kan sammenlignes, bør en analyseperiode på 40 år benyttes. Valg av annen analyseperiode må begrunnes. Samme analyseperiode må benyttes for alle alternative investeringer. For investeringer med kortere levetid enn analyseperioden, må det legges inn reinvesteringer.
- Kraftpris: Benytt kraftpris fra NVE sin kraftprisbane i rapporten "Langsiktig kraftmarkedsanalyse". Ny rapport publiseres hvert år.
- For mer informasjon om samfunnsøkonomiske analyser, se veilederen til DFØ.