Publisert 07.09.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Forbygning mot erosjon i Steinkjerelva i Steinkjer sentrum

Steinkjerelva dannes ved samløpet til Byaelva og Ogna og strekker seg 2 km før den munner ut i Beitstadfjorden. Det har vært mølledrift og tømmerfløtning i vassdraget.

Arbeid på forbygningen — Foto: Torger Wisth, NVE, 2007

Forbygningen det her gjelder befinner seg på sørsiden av elva og strekker seg fra Håkkadalsbrua ned til jernbanebrua. Forbygningen har variert utforming på strekningen og er preget av reparasjoner og forlengelser. Nærmest Håkkadalsbrua er tørrmuring brukt. Den resterende strekningen ned mot den gamle E6-brua er forbygd med usorterte steinmasser i kombinasjon med grov plastringsstein i skråningsfoten til en tørrmur. Mellom den gamle E6-brua og jernbanebrua er elvekanten erosjonssikret med plastringsstein i mosaikkmønster. Anleggene sikrer Steinkjer sentrum slik at det ikke blir utsatt for skader.

Tørrmuren like nedenfor Håkkadalsbrua er fra 1915. Herfra og 200 m ned til friluftsscenen i Steinkjer sentrum er det en eldre forbygning som også inngår i revidert plan fra 2006. I 1910 startet arbeidet med å erosjonssikre strekningen fra jernbanebrua og opp til friluftsscenen. I 1915 sto anlegget ferdig, med tørrmur fundamentert på steinfylling. Omkring 1910 var det også frykt for bunnsenkning av elva. Det ble derfor slått opp et tregjerde tvers over elva 100 m oppstrøms friluftsscenen for å hindre bunnsenkning lengre oppstrøms. I 1997 ble det utarbeidet en vedlikeholdsplan som ble utført 1998-2000. Bakgrunnen var skader på anlegget fra 1915 som følge av lang tids påkjenning fra isganger, flommer og bunnsenkning. Den gamle muren ble reparert og forsterket på en 250 m lang strekning. Her var hensikten å sikre den undergravde foten til eksisterende tørrmur. Anlegget ble også utvidet 100 m oppstrøms og tilført vegetasjon. Tidlig på nyåret 2006 var det stor flom i Steinkjerelva, og det oppsto betydelige skader. Blant annet brøt det gamle tregjerdet sammen og senket bunnivået med opptil fem meter. Den gamle skråningsfoten ble forsterket og gjenoppbygd flere steder i 2007.

Relatert informasjon

Kart

Vurdering og kilder

Til tross for at mye av strekningen er skadet og reparert, representerer anlegget to byggeperioder med omtrent 100 år i mellom. Det illustrerer både kontinuitet og endringshistorie. De ulike utformingene på anleggets delstrekninger passer visuelt godt sammen og er estetisk vel tilpasset til omgivelsene. Tilgjengelighet er godt ivaretatt ved nærliggende elvepromenader og friområder.

Litteratur:

  • NVE, 2008. Årsrapport for utførte sikrings- og miljøtiltak i 2007

Arkiv:

  • Vassdragstekniske planer, anleggsnr. 143, 183, 515, 8718