Farbargjørelse av Drageidstrømmen
I nederste del av Sævareidelven, før den renner ut i Bjørnafjorden, ligger Skogseidsvatnet og Henangervatnet. Vannene er adskilt med en 200 m lang kanal, Drageid kanal. Kanalen har en tørrmurt kant som er delvis tilvokst med grønn mose. Øverst på muren er det lagt helleaktige, store steiner. Kanalen er anlagt for å muliggjøre båttransport.
Før kanalen ble anlagt var det her en elv med sterk strøm, derav navnet Drageidstrømmen. På 1800-tallet foregikk mye av transporten til Haalandsdalen over Henangervatnet og Skogseidvatnet. Problemet var at strømmen i elven mellom de to vannene var sterk og løpet var grunt. Det var ikke mulig å passere Drageidstrømmen med fullastet båt. Ved flom var vannføringen for høy og ved lavvannføring ble det for grunt. I Kanalvesenets historie skrives det: ”Bestandig maatte en Del av Ladningen losses ud og bæres over Eidet paa en ubanet og en særdeles ubekvem vei… I et Møde den 7de December 1882 behandlede Fuse Herredstyrelse Spørgsmaalet om en Forbedring av disse Forhold og besluttede en Henvendelse til Amtet om at bevirke det Offentliges Bistand til at faa undersøgt Anledningen dertil og utarbeidet en Plan med Omkostningsoverslag” (Bind IX, s. 82). Ingeniør Sætren fra Kanalvesenet undersøkte forholdene og utarbeidet en plan i 1883. Kanalen ble bygd mellom 1885 og 1887. Elva ble rensket opp og det ble bygd tørrmur langs elvekanten.
Relatert informasjon
Vurdering og kilder
Kanalen fra 1880-årene er et av de eldste bevarte anleggene på Vestlandet. Muren er i stor grad autentisk, og kanalen ligger idyllisk til i et rekreasjonsområde. Anlegget er lett tilgjengelig både til vanns og til lands, og er et godt bevart spor etter 1800-tallets transportveier.
Litteratur:
- Kanalkontoret, 1881-1888. Kanalvæsenets Historie, Bind IX. Kristiania.
Arkiv:
- Vassdragstekniske planer, anleggsnr. 27
