Breene er i stadig endring. Det fører til at det alltid vil være risiko forbundet med ferdsel og aktivitet på og ved isbreer. Breene inneholder sprekker som man kan falle ned i og som kan være snødekte, det kan rase isblokker fra bratte breer og det kan komme flodbølge i breelva. Følg skilting og respekter sperringer på stedet. Her gir vi informasjon om mulige brefarer og noen generelle ferdselsråd.

Nigardsbreen 25. mai 2019. Foto Hallgeir Elvehøy

Bresprekker
Breen er en stor masse av is og snø som er i bevegelse. Breen glir på underlaget, og i tillegg er det en indre deformasjon i ismassen. Brebevegelsen fører til at sprekker åpnes og lukkes, samtidig som breen kontinuerlig bearbeider og eroderer det underlaget den ligger på. Bratte og store breer har mer bevegelse enn slake og små breer. Snølegging og sommersmelting fører til at breene endres gjennom året. 

Flodbølge i breelva
Ved brefrontene er det ofte en breport hvor breelva kommer ut. Breelva går i tunell på bunnen av breen. Av og til raser tunnelen eller breporten sammen og demmer opp elva en kort stund. Når denne demningen bryter sammen kan vannet komme som ei flodbølge ut av breen. Vær på vakt mot raske endringer i vannføring i breelva.

Isras fra brefronten
Der brefronten er bratt og oppsprukket kan store og små isblokker ramle ned uten forvarsel. Om det ligger isblokker foran brekanten er det et tydelig tegn på at det kan komme flere isras. Hold stor avstand til slike områder - isblokker kan skli langt. Isras ned i breelva kan også skape flodbølger. Endringer av breen over tid kan føre til at det kan rase is på steder hvor det ikke har gått ras før.

Stein på breoverflata
Mange breer har mye stein liggende på breoverflata. Dette er stein som kan ha rast ned på breen tidligere, eller som breen har plukket med seg lengre oppe og som smelter fram. Slike steiner kan skli på isen, eller av breen.

Bretuneller og hulrom under breen
Gamle breelvtuneller kan bli stående gjennom vinteren eller over flere år der breen har lite bevegelse. Isblokker og stein fastfrosset i taket på tunellen kan plutselig løsne, og tunellene vil før eller senere kollapse. Om taket ser ut til å ha sunket ned kan tunellen rase sammen relativt snart. Brebevegelsen kan gjøre at det dannes hulrom på nedsiden av bergknauser og lignende. Slike hulrom kan ha stein i taket og vil kunne ramle sammen uten særlig forvarsel.

Brebrønn (moulin)
Et mer eller mindre vertikalt hull fra breoverflaten dannet av smeltevannselver. En brebrønn kan bestå lenge etter at smeltevannet har sluttet å renne ned i den. Dypet kan bli mange titalls meter, og kan gå helt ned til brebunnen. Diameteren kan være fra under en meter til over 10 meter. Brebrønner kan forekomme i flate områder uten bresprekker.  

Ferdselsråd på bre

  • Alle som går på bre bør ha kunnskap om ferdsel på bre og kunne gjøre vurderinger selv.

  • Uansett årstid anbefales det å alltid gå med sittesele med nødvendig redningsutstyr. Ha med tau for å gå i taulag ved behov og til redning. Er man i det minste tvil så gå i taulag.

  • Det å kunne lese breen slik at man kan planlegge opp- og nedtur der man antar det er minst sprekker kombinert med snøkunnskap og lokale forhold er viktig.

  • Ved å ta et brekurs lærer man om sikkert veivalg på bre, metodesett og utstyr man bruker for sikring og redning på bre. Brekurs arrangeres av en rekke organisasjoner (velg kurs som følger nasjonal standard for brekurs).

  • Snøens bæreevne kan variere veldig. Snøbroer vil være sterkest tidlig på dagen etter natt med frost. Utover dagen og generelt utover våren kan snøen mykne og det er lettere å få gjennomslag i snøen.