Publisert 15.06.2020 , sist oppdatert 18.09.2024

Hvor kommer strømmen fra?

Norge er en del av et europeisk kraftsystem, og strømmen vi bruker kommer fra ulike energikilder. Hvert år beregner NVE en klimadeklarasjon for fysisk levert strøm for fjoråret. Beregningene viser at strømmen som brukes i Norge i hovedsak kommer fra fornybare energikilder. Dette gjør at klimagassutslippet knyttet til bruk av strøm  i Norge er lite.

Norsk kraftproduksjon står i en særstilling, med den høyeste andelen fornybar strøm i Europa, og er tilnærmet fri for utslipp. Vannkraft står for mesteparten av kraftproduksjonen, i tillegg til en økende andel vindkraft. Norge er samtidig tett koblet til det europeiske kraftsystemet, slik at noe av strømmen som brukes her i landet kan være produsert et annet sted og med andre produksjonsteknologier.

Beregningen av klimadeklarasjon for fysisk levert strøm tar hensyn til at Norge utveksler strøm med landene rundt og inkluderer også klimagassutslipp fra importert strøm. Metoden som er brukt avviker derfor fra det nasjonale utslippsregnskapet, som kun omfatter utslipp som finner sted innenfor landets grenser.

Kontakt

Jørgen Kristoffer Tuset

jktu@nve.no 

Ofte stilte spørsmål

Svar på de vanligste spørsmålene om beregningen av klimadeklarasjon for fysisk levert strøm finnes lenger ned på siden.

 

Strømleverandører kan ikke bruke klimadeklarasjon av fysisk levert strøm som dokumentasjon på fornybare egenskaper ved strømmen de selger. Strømleverandører må bruke ordningen med varedeklarasjon for strømleverandører.  

Se «Spørsmål og svar» for mer informasjon om beregningen.

Spørsmål og svar

Det er et økende engasjement og interesse for klima- og miljøspørsmål. Mange norske virksomheter og forbrukere etterspør informasjon om hvordan bruk av elektrisitet i Norge påvirker klimaet. Formålet med denne beregningen er å informere om det gjennomsnittlige klimaavtrykket av å bruke strøm i Norge i et gitt år (gram CO2-ekvivalenter/kWh).

Det er imidlertid viktig å være klar over at metoden gir et forenklet bilde av virkeligheten. Det er ikke mulig å identifisere nøyaktig hvordan strømmen en sluttbruker mottar i sin stikkontakt er produsert. NVEs forenklede beregning viser hvordan kraftforsyningen i Norge i gjennomsnitt har vært satt sammen foregående år.

Beregningen tar utgangspunkt i innenlandsk årlig kraftproduksjon i Norge og tar hensyn til utvekslingen av kraft med utlandet det aktuelle året. I praksis er det umulig å identifisere hvor og hvordan kraften en sluttbruker mottar i sin stikkontakt er produsert. NVEs beregning er derfor en forenkling av virkeligheten.

Hovedpunktene i beregningsmetoden er følgende:

  • Import/eksport av strøm beregnes for hvert enkelt av landene Norge har utenlandsforbindelser til. Det vil si Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Tyskland, England og Russland (ett vannkraftverk).
  • Det er antatt at all importert strøm er produsert i landet hvor importen kommer fra. På samme måte er det antatt at all strøm som eksporteres fra Norge er produsert her i landet. Dette betyr at det ikke er tatt hensyn til at strømmen kan ha krysset mer enn én landegrense.
  • Nettoimport eller -eksport for hvert enkelt land er beregnet time for time gjennom hele året. Timene med nettoimport legges til den årlige norske kraftproduksjonen, mens timene med nettoeksport trekkes fra.
  • Sammensetningen av energikilder i import og eksport er lik gjennomsnittlig årlig nasjonal produksjonssammensetning. Hvilke energikilder som inngår i strømproduksjonen i et land kan i virkeligheten variere fra time til time. Denne forenklingen gjør at beregningen ikke tar hensyn til faktisk sammensetning av energikilder i produksjonen i hver enkelt time med import/eksport, men bruker et årlig gjennomsnitt. For eksempel er det sannsynlig at Danmark eksporterer mer kraft til Norge i timer med særlig mye vindkraftproduksjon, dette tar ikke metoden høyde for.
  • Det er benyttet CO2-faktorer for de direkte utslippene i produksjonen av elektrisitet. For å beregne CO2-faktorene er det benyttet standardiserte tall for CO2-innholdet i brensler og virkningsgraden for ulike produksjonsteknologier.

Beregningen bygger på statistikk om kraftproduksjon, strømforbruk og import og eksport fra SSB, i tillegg til de ulike landenes nasjonale kraftstatistikk.

NVEs beregning gir et forenklet bilde på sammensetningen av energikilder og det gjennomsnittlige klimagassutslippet knyttet til bruk av strøm i Norge i et år.  I praksis er det ikke direkte utslipp knyttet til bruk av strøm, men energikildene som har blitt brukt i produksjonen av strømmen kan ha ulik miljøpåvirkning. Ettersom det ikke er mulig å spore hvor strømmen som fysisk leveres i stikkontakten faktisk kommer fra, må sammensetningen av energikilder og det tilknyttede klimagassutslippet beregnes. Dette kan gjøres på ulike måter til ulike formål. Beregningen av klimadeklarasjon for fysisk levert strøm gir nyttig informasjon om hvor strømmen som er brukt i Norge kommer fra, men har visse begrensninger:

  • Beregningen kan gi inntrykk av at det er høyere utslipp fra kraftsektoren i Norge enn det som blant annet rapporteres i det nasjonale utslippsregnskapet. Dette utarbeides i henhold til retningslinjene til FNs klimakonvensjon, som sier at kun utslipp som finner sted innenfor landets grenser skal regnskapsføres.
  • I beregningen er det sett på kraftsektoren isolert, og det er dermed ikke tatt hensyn til at kraftsektoren er en del av EUs kvotemarked (EU ETS). Kvotemarkedet er et virkemiddel for å stimulere til reduserte klimagassutslipp over tid. Reduksjon av utslipp fra kraftproduksjon, som følge av for eksempel lavere forbruk eller høyere produksjon av fornybar strøm, vil frigjøre kvoter som kan benyttes i andre sektorer.
  • NVEs beregning viser hvordan sammensetningen av energikilder i det norske strømforbruket i gjennomsnitt har sett ut foregående år. Dette gjør blant annet at analysen ikke sier hvilken energikilde som i praksis vil produsere mindre dersom man reduserer sitt kraftforbruk. Beregningen er derfor ikke egnet til å si hvordan klimaavtrykket endres ved lavere eller høyere strømforbruk.
  • NVE har analysert hvordan utveksling av strøm med våre naboland påvirker sammensetningen av kraftforsyningen i Norge. Beregningen tar imidlertid ikke hensyn til hvordan eksport av norsk vannkraft legger til rette for økt bruk av fornybar strøm i landene rundt oss. Siden en stor del av den norske vannkraftproduksjonen er regulerbar og kan økes eller reduseres etter behov, kan den legge til rette for økt utbygging av uregulerbar, fornybar produksjon (det vil si vind- eller solkraft) andre steder.

Klimadeklarasjonen for fysisk levert strøm gir et bilde på det gjennomsnittlige CO2-utslippet knyttet forbruk av strøm i Norge i et gitt år. CO2-faktoren vil variere mellom år avhengig av hvor mye strøm vi produserer i Norge, hvor mye vi importerer fra utlandet og hvilke energikilder som benyttes i landene Norge importerer fra.

Fordi Norge er en del av et felles kraftmarked, importerer vi strøm fra nabolandene i de timene det er lønnsomt, det vil si når prisen på strøm i utlandet er lavere enn prisen på strøm produsert i Norge. Dette betyr at Norge i et såkalt våtår, med mye nedbør og/eller tilsig, har et lavere importbehov og produserer en større andel av strømmen innenlands til en lav kostnad. CO2-faktoren vil derfor være lavere i våte år enn i et tørrår. 

Vær og temperatur generelt, både i Norge og Europa, har også betydning for resultatet av beregningen. I et mildt år bruker vi mindre strøm og i et kaldt år bruker vi mer. Slike forhold påvirker etterspørselen etter strøm og dermed også prisene og mengden kraftimport. Videre vil mengden vind i f.eks. Danmark eller Sverige påvirke hvor mye strøm som produseres i disse landene og til hvilken pris. I timer med mye vind vil prisene presses ned og importen av kraft til Norge vil øke. I tillegg er andre ytre faktorer, som prisen på CO2-kvoter, priser på kull, gass og olje og teknologikostnader, avgjørende for kraftprisen og dermed for krafthandelen i et gitt år. 

I 2019 stod vann- og vindkraft for hele 97 prosent av norsk kraftproduksjon. Norge er samtidig tett koblet til det europeiske kraftsystemet og har siden 50-tallet handlet kraft med utlandet. Denne kraftutvekslingen er en forutsetning for at vi skal ha en god forsyningssikkerhet for strøm i Norge. Det reduserer sårbarheten i det norske kraftsystemet som kan oppstå i år med lite nedbør og bidrar til en effektiv utnyttelse av kraftressursene.

Utvekslingen av kraft betyr at noe av kraften som flyter i det norske kraftnettet kan være produsert et annet sted. Hvis man skal beregne utslippene forbundet med forbruk av elektrisitet i Norge, må man derfor ta hensyn til at en andel av kraften kan være produsert med et høyere CO2-utslipp enn i den norske produksjonsmiksen. NVE har utviklet en metode for å vise klimaavtrykket ved bruk av kraft i Norge som også tar hensyn til kraftutvekslingen. Beregningen viser at klimaavtrykket er lite, selv om vi tar høyde for kraftutveksling.

Selv om Norge importerer strøm fra utlandet, importerer vi ikke de fysiske klimagassutslippene. I nasjonale klimaregnskaper er det et sentralt prinsipp at utslippene som rapporteres skal finne sted innenfor landets grenser.

Strømleverandører kan ikke bruke beregningen av klimadeklarasjon for fysisk levert strøm som dokumentasjon på fornybare egenskaper ved strømmen de selger. Strømleverandører må bruke ordningen med varedeklarasjon for strømleverandører.

Nei. Elektrisk strøm er elektroner i bevegelse og det er ikke mulig å skille mellom disse elektronene, basert på hvor de kommer fra og hvordan de er produsert. Det er hovedsakelig ytre faktorer, som vær, temperatur, tilsig og priser på råvarer, som påvirker samlet tilbud og etterspørsel etter strøm og dermed hvordan strømmen produseres og hvor den kommer fra i et gitt år.  Den enkelte forbruker kan derfor i liten grad påvirke dette.

Det er i praksis umulig å gjøre en helt nøyaktig beregning av hvordan kraften i den norske kraftforsyningen er produsert, og hva den faktiske klimaeffekten av forbruk av kraft i Norge er. NVEs beregning er basert på en rekke antakelser og forenklinger.

Strømleverandører som ønsker å dokumentere fornybare egenskaper ved strømmen de selger, må benytte seg av opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantiene påvirker ikke hvor strømmen kommer fra, men ved å etterspørre opprinnelsesgarantert strøm, kan forbrukere uttrykke en preferanse for strøm fra fornybare kilder. Opprinnelsesgarantiene gir produsenter av fornybar energi får en ekstra inntekt. Les mer om ordningen med opprinnelsesgarantier her.

Tallene for klimagassutslipp knyttet til kraftsektoren i Norge publiseres årlig av SSB og gjelder for produksjon av strøm i Norge. Statistikken tar dermed ikke hensyn til eventuell import og eksport av strøm. Utslippsstatistikken for kraftsektoren inngår som en del av Norges utslippsregnskap, og metodikken baseres seg på retningslinjene til FNs klimakonvensjon som sier at utslipp av klimagasser måles og rapporteres i det landet hvor utslippene faktisk finner sted. Det nasjonale utslippsregnskapet inkluderer derfor ikke utslipp som kan knyttes til importerte varer og tjenester – heller ikke importert strøm. Hensikten bak dette prinsippet er å sikre klarhet og konsistens mellom land i måling av klimagassutslipp og at man unngår dobbeltelling av utslipp.

Metoden bak klimadeklarasjon for fysisk levert strøm har et annet utgangspunkt: Man tar hensyn til at Norge er tett koblet til det europeiske kraftsystemet, og importerer strøm fra landene rundt oss. Utvekslingen av strøm gjennom utenlandsforbindelser betyr at noe av elektrisiteten som forbrukes i Norge kan være produsert et annet sted og med andre produksjonsteknologier europeiske enn i norsk kraftproduksjon. Klimadeklarasjon for fysisk levert strøm viser derfor utslippene der hvor strømmen brukes, og ikke der utslippene fra kraftproduksjonen skjer.   

Klimadeklarasjon for fysisk levert strøm er en beregning av den gjennomsnittlige sammensetningen av strømmen som har blitt brukt i Norge i løpet av et år. Beregningen gir informasjon om klimaeffekten av strømbruk i Norge i foregående år.

Varedeklarasjon for strømleverandører, som årlig publiseres av NVE, er et informasjonskrav som gjelder for strømleverandører og beregnes med bakgrunn i handel med opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantier fungerer som dokumentasjon og er finansielle bevis på at en viss mengde strøm er produsert med en bestemt type produksjonsteknologi, for eksempel i vann- eller vindkraftverk.

Varedeklarasjon for strømleverandører viser ikke sammensetningen av den fysiske kraftforsyningen i Norge, det vil si strømmen som faktisk leveres i stikkontakten. Opprinnelsesgarantier selges uavhengig av den fysiske strømproduksjonen som leveres på strømnettet. For eksempel kan opprinnelsesgarantier fra norske vannkraftverk selges til kjøpere i utlandet som Norge ikke har direkte overføringsforbindelser til.

CO2-faktoren i klimadeklarasjonen er beregnet ved å ta utgangspunkt i standardiserte tall for CO2-innholdet i og brennverdier for ulike brensler og gjennomsnittlig virkningsgrad for ulike produksjonsteknologier. Brennverdier er den energien som blir frigitt ved fullstendig forbrenning av en bestemt mengde brensel. GWP100-faktorer for omregning til CO ekvivalenter for metan og lystgass er hentet fra IPCC sin femte hovedrapport. Virkningsgraden angir hvor stor andel av en innsatsfaktor (brensel) som vil kunne utnyttes til produksjon av strøm i ulike typer kraftverk (f.eks. i et gasskraftverk).

 Dette gir følgende CO2-faktorer for strøm produsert med ulike produksjonsteknologier:

Produksjonsteknologi

CO2-faktorer (g CO2-ek./kWh)

Fornybart (herunder vind, vann, sol, etc.)

 0

Kjernekraft

 0

Gass

404

Kull

913

Olje

662

Annen fossil

505

CO2-faktorene som benyttes i klimadeklarasjonen er for direkte utslipp fra produksjonen. Dette er en forenklet beretning, som ikke tar hensyn til utslipp knyttet til f.eks. stål, betong og andre materialer som har blitt brukt i produksjonsanleggene eller andre utslipp i løpet av anleggenes livstid som ikke følger av selve produksjonen (eksempelvis sanering). Klimadeklarasjonen for fysisk levert strøm kunne også blitt beregnet med utgangspunkt i slike livsløpsanalyser, men dette ville gitt en mer kompleks beregning mer flere usikkerhetsmomenter.

NVE presiserer at forutsetningene som er lagt til grunn i beregningen av klimadeklarasjonen for fysisk levert strøm kun er ment for dette formålet. CO2-faktorene for de ulike produksjonsteknologiene ovenfor må derfor ikke forstås som NVEs offisielle utslippstall for strømproduksjon. Hvilke forutsetninger og CO2-faktorer som er riktig å bruke vil variere avhengig av sammenheng og formål.