Vernegrunnlag: Stor, dyp innsjø med rest av gammelt sjøvann fra den tid da landet lå lavere i forhold til havet enn i dag, slik at innsjøen var en del av havet. Innsjøens biologiske mangfold er sentrale deler av naturmangfoldet.

Sørenden av Rørholtfjorden. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, sept. 2007)

Rørholtfjorden tilhører Kragerøvassdraget og er en del av Tokkevatn, som er regulert 4,6 m.  

Innsjøen er spesiell ved at det fra 132 m dyp og ned til bunnen på 147 m finnes et lag av gammelt sjøvann. Det er ca. 6000 år gammelt og stammer fra den tid Rørholtfjorden var en del av havet. Som en følge av landhevningen etter siste istid ligger i dag innsjøen 61 moh., men fordi innsjøen er trang og dyp og mangler sterk gjennomstrømning, har de dypeste vannmassene blitt liggende igjen. Rørholtfjorden var den første innsjø i verden hvor et slikt fenomen ble beskrevet. Det er etterhvert påvist flere slike innsjøer i Norge.  Lokaliteten har stor vitenskapelig verdi.

Innsjøen har en god bestand av ørret foruten røye, sik og abbor.

Rørholtfjorden har et areal på ca. 8 km2. Nedbørfeltet utgjør sammen med fjorden ca. 68 km2. Vassdragsvernet bør i størst mulig grad knyttes til vassdrag og deres nedbørfelt. Rørholtfjordens nedbørfelt ble derfor tatt inn i verneplanen ved supplering av Verneplan for vassdrag.