Vernegrunnlag: Anbefalt referansevassdrag. Vassdraget er sentrale deler av et typisk for variert fjordlandskap lengst nord på Nordmøre. Isavsmeltingsformer, elveløpsformer, botanikk, fuglefauna og ferskvannsbiologi inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier.

På Todalssetra ligger et gammelt setermiljø med 12 seterhus i tett klynge. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, 14. aug 2010).

Todalselva har utløp til nordsiden av Vinjefjorden nord i Møre og Romsdal fylke. I øst grenser vassdraget til Sør-Trøndelag fylke.

Hoveddalføret har en nordøst-sørvestlig retning. Den sørlige dalsiden er slak og går opp i 400-500 moh, mens den nordlige dalsiden er betydelig brattere og en del høyere med fjelltopper som når opp i 600-700 moh. Ved foten av den nordlige dalsiden er det partier med rasmark. I den øverste delen av dalføret har elva gravd seg ned i en u-formet elvedal. Ca 100 moh og 5,5 km opp i hoveddalen, ved Todalssetra, renner to markerte sideelver inn i hovedelva. Herfra er elveløpet i hovedsak bredt og elva hurtigstrømmende. Elva meandrer i enkelte partier eller går i små stryk.

Dalbunnen er delvis skogkledd av furu med innslag av bjørk og myrdrag. Langs elva finnes frodige gråorskoger med et rikt fugleliv. I de sørvendte dalsidene vokser varmekjære arter, blant annet hassel og alm. I skråningen på nordsiden av elva ved elvemøtene ligger Todalssetra naturreservat. Vassdraget har stor botanisk verdi. Elva er laks- og sjøørretførende.

Nedre del har jordbruksland og bebyggelse. Flere av brukene i dalen har en helhetlig, gammel og velholdt bebyggelse med store lån (trøndersk hustype) og gamle buer. På Todalsetra ligger det et verdifullt seter­miljø med tolv seterhus i tett klynge.

Fotosider:

113-1_Todalselva_elveløp_fotoside.pdf

113-1_Todalselva_nedre_del_fotoside.pdf

113-1_Todalselva_Todalsetra_fotoside.pdf

113-1_Todalselva_utløp_fotoside.pdf