Vernegrunnlag: Vassdragets forgrenete elvesystem med mange vann er sentrale deler av et overveiende lavtliggende landskap på sørsiden av Varangerfjorden. Vegetasjonen er skrinn og terrenget svært knudret. Isavsmeltingsformer, vegetasjon, landfauna og vannfauna utgjør viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet, bl. a. jakt og fiske.

I utløpsområdet ligger store terrasser. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, 2016)

Nyelva (Oððajohka) er nabovassdrag til Reppenelva. Elva har utspring i fjellpartiet 200-400 moh., på grensen mellom Nesseby og Sør-Varanger kommuner, og renner nordover. Utløpet er i Veinesbukta i Varangerfjorden.

Berggrunnen består av ulike gneiser og kvartsitter tilhørende grunnfjellet. Det vegetasjonsfattige grunnfjellslandskapet har et svært knudret preg med knauser, små stup og gjel, og svært mange små og noen større vann. Fattig bjørkeskog vokser nede i dalen, mens knausene har fattig lyng- og lavvegetasjon i veksling med blankskurte berg. Hovedelva går i en trang dal avbrutt av enkelte små elvesletter med løsmasser. Ut mot fjorden vider dalen seg ut i et vidt terrasselandskap bygd opp av mektige grusmasser fra isavsmeltingen. Elva har gravd seg ned i det gamle deltaet. På fronten av det gamle deltaet er det fine strandlinjer og terrasser som viser landhevningen etter siste istid.  

Laks går 7-8 km opp i elva, men laksebestanden er liten. Nedbørfeltet er attraktivt utfartsterreng og nyttes til jakt og fiske. Ved munningen ligger noen få hus. Det glasifluviale deltaet er påvirket av et større grustak.