Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE
Publisert 24.09.2021 , sist oppdatert 23.05.2022

Spørsmål og svar om kvikkleireveilederen

Her har vi samlet aktuelle spørsmål og svar om utredning av kvikkleireskredfare og bruk av NVE Veileder 1/2019.

1) Revidert veileder - må utredningene oppdateres eller gjøres på nytt?

For prosjekter hvor sikkerhet mot områdeskred er utredet iht. NVEs veileder 7/2014, og hvor reguleringsplanen er vedtatt før endring av preakseptert ytelse i veiledningen til TEK 17 §7-3 annet ledd, kan NVE 7/2014 legges til grunn i byggesak eller byggeplan. Det må i så tilfelle forutsettes at kravet til geoteknisk kompetanse som beskrevet i NVEs veileder 1/2019 (kap. 3.1) er oppfylt.

Det samme vil gjelde hvis rammetillatelsen er gitt før 10.2.2021 med vurderinger og dokumentasjon av sikkerhet iht. NVE 7/2014.

For pågående oppdrag hvor verken reguleringsplan er vedtatt eller rammetillatelse er gitt, må ny veileder (NVE 1/2019) legges til grunn – uavhengig av når prosjektet ble påbegynt.

2) Når slår kravet om uavhengig kvalitetssikring inn?

Dersom det i del 1 av prosedyren i kap.3.2 i NVE Veileder 1/2019 avklares at tiltaket ikke ligger i et aktsomhetsområde, dvs. verken i et mulig løsne- eller utløpsområde, er sikkerhet mot områdeskred avklart. Vurderinger som ligger til grunn for denne konklusjonen skal dokumenteres, men trenger ikke kvalitetssikres av uavhengig foretak.

Fullstendig utredning av faresone, del 2 av prosedyren i kap.3.2 i NVE Veileder 1/2019, skal kvalitetssikres av uavhengig foretak jfr. sikkerhetskrav gjengitt i NVE 1/2019 kap.3.3.6.

Dersom utførende geotekniker entydig kan dokumentere at tiltaket ikke kan bli berørt av et områdeskred ved gjennomgang av prosedyrens steg 5, 6 og 7, er det allikevel ikke behov for uavhengig kvalitetssikring. Ved tvil om grunnlag for slik konklusjon, for eksempel ved tolkning av grunnundersøkelser, anbefales det uavhengig kvalitetssikring også av disse vurderingene.

All utredning fra og med steg 8 i prosedyren skal alltid kvalitetssikres av uavhengig foretak, ref. kap. 3.3.6 i NVE 1/2019.

3) Forverring av stabilitet: Kan prinsippet om prosentvis forbedring benyttes dersom sikkerhet i skråningen forbedres i forkant av et tiltak som forverrer stabiliteten?

Det henvises til kap. 3.3.6 i NVE Veileder 1/2019.

Dersom planlagte tiltak ikke kan bygges kompensert, men vil forverre stabiliteten, kan man ikke benytte seg av prinsippet om prosentvis forbedring. Det er derfor ikke mulig å omgå kravet til absolutt sikkerhetsfaktor for tiltak som forverrer stabiliteten ved å samtidig, eller i forkant, gjøre et forbedrende sikringstiltak.

I skråninger med høyere initiell sikkerhet enn kravet, er det mulig å gjennomføre tiltak som forverrer stabiliteten ned til sikkerhetskravet, Fcu = 1,4*fs og Fcfi = 1,25.

4) Hvilke tiltak inngår i tiltakskategori K0?

Flere tror at det er en direkte sammenheng mellom tiltak som havner i tiltakskategori K0 og ikke søknadspliktige tiltak i henhold til SAK10. Det er ingen slik direkte kobling. Tiltak med begrensede terrenginngrep som kan plasseres i K0 når de ikke medfører tilflytting av personer og har lite personopphold. Det er tiltakets påvirkning på naturfare og konsekvens for tiltaket ved skred, som legges til grunn for innplasseringen i tiltakskategori. Om et lite tilbygg medfører store terrenginngrep (mye masseflytting) – skal det ikke innplasseres i K0.

3.ledd i TEK17 §7-3 gjelder ikke for kvikkleire. For kvikkleire har vi virkemidlene tiltakskategori og faregrad som grunnlag for differensiering mht konsekvens.

Så lenge det ikke opprettes nye boenheter, har det ikke noe å si hvilke rom tilbygg i tiltakskategori K0 inneholder. En familie må gjerne bygge på slik at de får flere soverom, og NVE Veileder 1/2019 har i utgangspunktet ikke restriksjoner på størrelsen på tilbygg/påbygg. Fra størrelsen på eksemplene som listes for K0 tiltak i tabell 3.2, ser man at det likevel ikke er store tilbygg/påbygg (f.eks med størrelse tilsvarende et nytt bygg) skal plasseres i K0. I tilfeller med store tilbygg/påbygg bør tiltaket innplasseres i høyere tiltakskategori.

Ved bruksendring er det alltid ny bruk som skal legges til grunn for innplasseringen i tiltakskategori.

Kommunen bør være bevisst på valget av tiltakskategori i arealplaner og byggesaker.

5) Hvilken tiltakskategori skal velges for VA-anlegg, K1 eller K3?

I NVE-veileder 1/2019 er det med hensikt ikke lagt inn et tydelig skille mellom hva som er lokalt VA-anlegg (K1) og hva som er stort VA-anlegg (K3). Oftest har det vært naturlig å skille mellom fordelingsledninger og hovedvannledninger som bringer vannet fra vannkilden, men det er viktig at tiltakshaver sammen med kommunen vurderer hvilken sikkerhet de ønsker for VA-anlegget. Dersom det plasseres i K1 så blir det ikke gjort en soneutredning, og får dermed ikke oversikt over hvorvidt det kan være kritiske punkt utenom ledningstraseen som kan medføre et skred som tar med seg vannledningen. Dersom anlegget er av en såpass lokal karakter at en slik usikkerhet kan tolereres, så kan det vurderes som K1. Pågående erosjon i relevante skråninger må uansett vurderes.
Grøftegraving havner i tiltakskategori K0 fordi en grøft i seg selv (f.eks en drensgrøft) har meget begrenset verdi. Også for K0-tiltak gjelder kravet uansett om ingen forverring av stabiliteten. Men når det skal legges et lokalt VA-anlegg i grøfta, så er det opplagt at det ikke er K0, men K1.

6) Prosedyre for utredning av områdeskredfare - når må geotekniker involveres?

I NVE veileder 1/2019 ligger prosedyren i kap. 3.2 til grunn for å vurdere hvorvidt det er områdeskredfare. Steg 1-3 baserer seg på allerede tilgjengelig kunnskap og det legges ikke opp til at det skal foretas nye utredninger som krever spesiell kompetanse. Det er derfor ikke krav om geotekniske kompetanse i disse stegene. I steg 2 står det bl.a. «Ved påvist berg i dagen eller grunt til berg (< 2 m), er det ikke fare for at det vil utløses områdeskred.» Dette kommer også frem i NVEs kartbaserte veiledning for reguleringsplan.

Videre så kommer det tydelig fram av kap 3.3.3 i veileder 1/2019 at det ikke er behov for geotekniker for K0-tiltak så fremt det kan gjennomføres iht vedlegg 2.