Publisert 14.01.2020 , sist oppdatert 21.06.2021

Elver og innsjøer

Vannets kretsløp beskriver vannets sirkulære runddans på jorden, hvor elver og innsjøer har viktige funksjoner med å transportere og lagre vann.

Norske vassdrag byr på rekreasjon. Foto: NVE, Bjørn Lytskjold

Når du en varm sommerdag tar et avkjølende bad i en elv eller en innsjø, befinner du deg i en viktig del av vannets kretsløp. Elver og innsjøer er de laveste områdene i terrenget og samler opp store mengder vann fra oppstrøms områder. Innsjøene lagrer og forsinker vannet, mens elvene er effektive transportårer. Til sist ender alt ferskvannet opp i havet, og vannets sirkulære runddans startet på nytt.

Innsjøene lagrer og forsinker

Innsjøene mottar vann fra områder som ligger høyere enn selve innsjøen og lagrer vannet. Tiden vannet oppholder seg i innsjøen er avhengig av flere forhold. Både hvor mye vann som kommer til innsjøen, mengden vann som innsjøen har plass til å lagre og utløpets utforming bestemmer hvor lenge vannet oppholder seg i innsjøen (se for deg et badekar med vann som fylles på fra kranen, karets størrelse og propp).

En innsjø kan definere begynnelsen av en større elv eller ligge mellom elver. Innsjøer som ligger mellom to eller flere elver har det som hydrologene kaller en flomdempende effekt. Det vil si at vannet blir forsinket i innsjøen, og har mindre skadepotensiale når det forlater innsjøen enn før det nådde innsjøen. Norges største innsjø Mjøsa har stor flomdempende effekt og bidrar til å redusere skadeomfanget av store flommer i områder nedstrøms innsjøen.

Elvene transporterer

Elvene er vannets transportårer på jordoverflaten. Vannet som vi ser en i elv kommer fra grunnvannsavrenning, overflateavrenning og nedbør. Elvene transporterer vannet i retning havet, men på veien dit kan det også ta en pause i en innsjø. Elvevannet ender til slutt opp i havet, hvor vannets kretsløp starter på nytt. Klimaendringene med høyere temperatur og mer nedbør vil få konsekvenser for vannets kretsløp med elver og innsjøer. I Norge ser vi allerede at vi har fått flere regnflommer, færre snøsmelteflommer, mer alvorlige sommertørker og færre dager med islagte innsjøer. Dette mønsteret vil forsterkes i framtiden.

 

Relatert informasjon

Om klimaendringer i Norge

Klima i Norge 2100

Rapporten gir et oppdatert vitenskapelig grunnlag om klimaendringer i Norge. Den omfatter atmosfæreklima, hydrologi, permafrost, skred og havklima.