Publisert 23.02.2022 , sist oppdatert 04.11.2022

Samlet belastning/sumvirkninger

Samlet belastning, samlede virkninger, sumvirkninger og kumulative effekter er begreper som ofte skaper bekymring for både fagfolk og menigmann. Målet med denne nettsiden er rydde i begrepsbruken, før det konkretiseres hvorfor og hvordan samlet belastning er viktig i vindkraftsaker.

Egersund vindkraftverk i Rogaland. På en klar dag er det god utsikt til andre vindkraftverk i området herfra. Foto: NVE

Begrepene og bruken i relevante lovverk 

"Samlet belastning", "sumvirkninger" og "kumulative effekter" brukes ofte som synonymer i dagligtale. Samtidig har de mer spesifikk betydning i en del faglige sammenhenger, blant annet i naturmangfoldloven, som er særlig relevant her.

I sin videste forstand kan samlet belastning forstås som kravet til den alminnelige totale vurderingen av alle ulemper. Her er det imidlertid en smalere forståelse som legges til grunn. Dette kan være belastning innenfor et fagtema (for eksempel landskap, naturtyper, friluftsliv, forurensning) og/eller innenfor en miljøkomponent (for eksempel en art, et økosystem eller en aktivitetstype).

I det følgende vil forøvrig "belastning", "virkning", "effekt" og "konsekvens" bli brukt uten noe presist skille dem imellom.

Forskrift om konsekvensutredninger

Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) omtaler samlet belastning i § 21:

Samlede virkninger av planen eller tiltaket sett i lys av allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i influensområdet skal også vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede virkningene av planer og tiltak innenfor det aktuelle reinbeitedistriktet vurderes.

Første setning må forstås som et generelt krav om å vurdere virkninger utover et konkret tiltak, både i tid og rom, og på tvers av type aktivitet. Andre setning, om reindrift, peker mot samme type arealavgrensning som i naturmangfoldloven § 10 (se nedenfor). Det er utrednings­programmet som må klargjøre hvilken forståelse som skal legges til grunn i hver enkelt sak – utover at naturmangfoldlovens § 10 krever at økosystembelastningen skal være dekket, og at den nevnte § 21 sier det samme om belastning på et reinbeitedistrikt.

Naturmangfoldloven 

Samlet belastning – jf. naturmangfoldloven § 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning)

Ordlyden i naturmangfolddoven er som følger:

En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.

Denne vurderingen skal gjelde den totale belastningen innenfor et areal, avgrenset til gjeldende forståelse av et "økosystem" (jf. naturmangfoldloven § 3 bokstav t), og med krav til en sammenheng mellom inngrep og påvirkning. Formålet med § 10 er å hindre at tilstanden eller utbredelsen av et økosystem blir uforsvarlig svekket gjennom en serie inngrep eller aktiviteter. Formalavgrensninger, som et planområde eller en eiendom, eller den nevnte referansen til "reinbeitedistriktet" i KU-forskriftens § 21, er ikke relevante rammer for naturmangfoldloven § 10.

Sumvirkninger – jf. forvaltningsmålene for henholdsvis "naturtyper og økosystemer" (naturmangfoldloven § 4) og "arter" (naturmangfoldloven § 5)

Denne vurderingen skal dekke total belastning på relevante kategorier uavhengig av geografi. Total belastning som kan endre rødlistestatusen for en art eller naturtype, er ett særlig relevant eksempel. Men også konsekvenser på mindre konkrete kategorier/verdier kan være relevante; som "det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype" (naturmangfoldloven § 4) eller "at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder" (jf. naturmangfoldloven § 5). Begrenset konkretisering av disse forvaltnings­målene i gjeldende regelverk og veiledning, er imidlertid en gjennomgående utfordring når en skal vurdere sumvirkninger.

Bruk av begrepene i vindkraftsammenheng

Siden begrepene først og fremst er knyttet til konsekvensutredningene, og naturmangfoldloven er en sentral del av dette, anbefales en bruk av begrepene som er mer presis enn hverdagsbruken og som samtidig følger logikken i naturmangfoldloven:

  • Samlet belastning: Belastning på et geografisk begrenset område, avgrenset av for eksempel et økosystem, en driftsenhet eller en eiendom
  • Sumvirkninger: Belastning fra flere påvirkninger (for eksempel arealinngrep, forurensning eller spredning av fremmede arter) på én eller flere miljøkomponenter (for eksempel en art, en naturtype eller en type kulturmiljø), over et større geografisk område (for eksempel regional eller nasjonal).

"Kumulative virkninger" brukes lite i KU-sammenheng i Norge, men dukker fra tid til annen opp gjennom direkte smitte fra det mye brukte engelske begrepet "cumulative effects". Det har også vært brukt i tidligere versjoner av KU-forskriften.     

Betydning i vindkraftsaker 

Samlet belastning og sumvirkninger i vindkraftsaker er i prinsippet det samme som for andre typer storskala utbygging. Den generelle betydningen er beskrevet i boksen "Samlede virkninger er viktige fordi" til høyre på denne siden, men vindkraftverkene har noen særlige kjennetegn som det er verdt å merke seg. Dette er særlig knyttet til høyden på turbinene og det omfattende veinettet.

Samlet belastning varierer mye mellom prosjektene, enten det er knyttet til belastningen fra flere vindkraftverk eller til vindkraftverk kombinert med andre utbyggingstiltak og aktiviteter. Typiske ikke-vindkrafttiltak vil være veier, jernbaner, kraftledninger, forsvarsaktivitet, landbruksaktivitet, hyttefelt og tilrettelagt friluftsliv. Likevel vil det ikke sjelden være andre vindkraftverk som påvirker mest i form av konkrete inngrep, et samlet støybilde eller synlighet til flere vindkraftverk på en gang.

Mange av de større vindkraftverkene som er bygd så langt, er lagt til områder med få tidligere inngrep og liten eksisterende aktivitet. Dette begrenser konsekvensene fra andre inngrep, særlig når det er snakk om belastning innenfor ett eller flere økosystem (jf. naturmangfold­loven § 10). 

Kobling mot aktuelle geografiske nivå

Her vil vi kort beskrive virkningene på de fire geografiske nivåene, som beskrives nærmere på nettsiden arealbruk.

Direkte inngrep (fotavtrykk)

De relevante fagområdene for vurdering av samlet belastning/sumvirkninger vil oftest være knyttet til stedsbestemte og ikke flyttbare miljøverdier som kulturminner og noen naturmangfoldtema, først og fremst naturtyper. I tillegg er det relativt stor risiko for fragmentering knyttet til veier og kraftledninger.

Siden anleggene bygges i terreng med få tidligere inngrep, vil det ofte være begrenset samspill med andre tiltak der det gjøres konkrete inngrep.

Én variant er samlet belastning knyttet til endret bruk av utmarksarealene som direkte følge av bedre tilgang gjennom veinettet. En kjent situasjon fra flere vindkraftverk i Rogaland er gjødsling av lynghei med tilhørende økosystemkonsekvenser. Her kan de både være relevant å vurdere saken utfra totalbelastningen på de aktuelle økosystemene (jf. naturmangfoldloven § 10), og som bidrag til sumvirkningene for den utvalgte naturtypen kystlynghei (jf. naturmangfoldloven § 4 og 5).

Ved inngrep som frigjør CO2, oftest i myr eller skog, vil utslippet være et bidrag til det samlede klimagassregnskapet, lokalt, nasjonalt og globalt, med andre ord en sumvirkning. Regnskapene skal inkludere indirekte inngrep, for eksempel fra drenering av myrer/våtmarker.

Utbyggingsområde (planområde)

Dette er det geografiske nivået der vindkraftanlegget gir konsekvenser, inkludert samlede konsekvenser, innenfor flest tema. Belastningen på samisk reindrift er et svært relevant tema. Også for en rekke natur- og kulturfaglige problemstillinger må en vurdere forholdet til andre tiltak, i og utenfor planområdet.

Fugl vil ofte være et aktuelt tema som både utfra press på ett eller flere økosystem innenfor planområdet (jf. naturmangfoldloven § 10), og utfra forvaltningsmålene (jf. naturmangfoldloven § 4 og 5). Også for friluftsliv og landskap vil det være relevant å vurdere samlet belastning på dette nivået, inkludert helt vindkraft-spesifikke problemstillinger, som skyggekast og iskast.

Nærområde

Avgrensningen av nærområdet er knyttet til det vi kaller naboskap til anlegget. To aktuelle avgrensninger er:

  • Sonen for støyfølsom bebyggelse (arealer med støy høyere enn Lden45 dBA). Arealet er gjennomgående halvannen gang så stort som planområdet
  • Sonen der vindturbinene kan regnes som visuelt dominerende. Dette gir et nærområde som er nesten to og en halv gang så stort som planområdet

Begge vurderingstemaene er relevante fordi de ofte inkluderer den nærmeste bebyggelsen, eller ligger tett opp mot denne, og fordi konsekvensene vanligvis skiller seg vesentlig fra situasjonen både inne i utbyggingsområdet (med et svært sammensatt bilde) og lenger ut (der det kun er snakk om visuelle virkninger).

For nærområdet vil det være nødvendig å ta stilling til den samlede konsekvensen for hele nærmiljøet, typisk gjennom en stedsspesifikk, samlet vurdering av en serie utredningstema. Dette kan for eksempel inkludere friluftsliv, landskap, kulturmiljø, skyggekast fra vindturbiner, hinderbelysning og ulike typer naturbelastning, ved siden av støy.

Visuelt influensområde (flere avstandskategorier)

For synlighet av anlegget fra ulike avstander, vil samlet belastning først og fremt være knyttet til steder der en kan se flere anlegg, ikke minst der det ligger anlegg i flere retninger. Noen steder vil det være synlige vindturbiner i tre himmelretninger innenfor en radius på 10­–15 kilometer. Synlighet nattestid er en utfordring som må vurderes separat, med samme type vektlegging av samlet belastning fra flere anlegg.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

De største utfordringene for analyse av "samlet belastning" ligger innenfor de aktuelle fagområdene. Dermed er det fagutviklingen innenfor disse fagområdene som må innrettes mot slike problemstillinger. For vindkraftverk nevnes følgende faktorer som vi vet har stor påvirkning eller at kan ha en påvirkning på den samlede belastningen i området:

  • Fysisk oppsplitting og nedbygging av leveområder
  • Kollisjoner med turbintårn eller turbinblader (fugl og flaggermus, lokalt og på bestandsnivå)
  • Økt menneskelig aktivitet i området (negativt for deler av naturmiljøet)
  • Redusert attraktivitet for tradisjonelt friluftsliv, balansert mot bedre tilgang til områdene
  • Visuelle barrierer (f.eks. reinsdyr)
  • Lysmerking
  • Støy

Forøvrig er det behov for utvikling av en mer konsistent bruk av begrepene samlet belastning, sumvirkninger og kumulative effekter, i KU-veiledning.

Denne siden er laget av:

  • Det er fastslått av IPBES (FNs naturpanel) o.a. at vi (strengt talt menneskeheten som art) er for ekspansive til at naturen kan fungere godt – ikke på grunn av hver enkel aktivitet eller hvert inngrep, men samlet sett.
  • Mange tiltak har vesentlige konsekvenser (oftest negative) for andre enn den som gjennomfører tiltaket og/eller de som høster gevinsten. Konsekvensene er ofte et sammensatt bilde knyttet til flere inngrep over tid.
  • Samlet belastning og ulike samspillseffekter er sentrale prinsipp i økosystembasert forvaltning, jf. Naturmeldingen, Meld. St. 14 (2015–2016).
  • Det er mange subtile sammenhenger som over tid gir vesentlige konsekvenser uten å kunne forutsees på en sikker måte. Dette hindrer likevel ikke at viktige samlede konsekvenser kan identifiseres og vurderes gjennom konsekvensutredninger.

Noen gode grunner til at det er vanskelig

Håndtering av samlet belastning er en generell utfordring ved konsekvensutredninger og myndighetsvedtak. Fire viktige årsaker er:

  • Splittet ansvar; mellom flere utbyggere, tiltakshavere, grunneiere og myndigheter
  • Uklar status for andre tiltak som er relevante å vurdere, særlig tiltak som ikke er vedtatt og/eller gjennomført.
  • Komplekse faglige sammenhenger. Analyser med større areal, flere inngrep, flere fag, flere miljøverdier, flere ansvarlige og flere regelverk, er rett og slett vanskeligere
  • Den samlede belastningen av det samme inngrepet kan variere utfra geografisk nivå; mange inngrep på ett sted vil normalt øke den samlede belastningen lokalt (jf. naturmangfoldloven § 10), mens samme løsning (konsentrasjon av flere inngrep nær hverandre), kan redusere den regionale og nasjonale belastningen (jf. sumvirkninger etter naturmangfoldloven § 4 og 5).

Hvorfor vi ofte gjør det verre enn det er

Det kan være verdt å tenke gjennom hvordan konsekvenser av et vindkraftverk oftest utredes uten å problematisere at mange separate inngrep som turbiner, veinettet og andre installasjoner uansett fordrer en relativt avansert samlet-belastningsanalyse. Da gjøres det med andre ord komplekse analyser av samlet belastning innenfor et område (jf. naturmangfoldloven § 10) uten å gjøre noe større nummer utav det. Annerledes blir det hvis en skal gjøre en utredning av for eksempel to tilgrensende vindkraftverk, da det i praksis vil være en langt større bekymring for håndteringen av den samme samlede belastningen. Dette viser at noen av utfordringene med samlet belastning er knyttet til hvordan vi tenker rundt disse forholdene, og at dette i en del tilfeller kompliserer konsekvensutredningene mer enn det som følger av de tematiske utfordringene.

Det følgende er verktøy direkte knyttet til samlet belastning – og som dermed er særlig egnet til å vurdere slike forhold:

Rødlista: Rødliste for arter og rødliste for naturtyper bygger direkte på utviklingen arten eller naturtypen over tid og er derfor et uttrykk for den samlede påvirkningen. Disse listene vil oftest være det tyngste grunnlaget for vurdering av sumvirkninger (jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5). Listene kan også støtte vurderinger etter naturmangfoldloven § 10, men da som grunnlag for å vurdere den samlede belastningen på et gitt økosystem.

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper For arter eller naturtyper hvor utviklingen strider imot målet om levedyktige bestander eller naturlig utbredelse for naturtyper kan det fastsettes egne forskrifter for å bedre ivaretakelsen av artene eller naturtypene. Dette er hjemlet i naturmangfoldlovens § 23 og § 52.Ofte vil summen av påvirkninger på arten eller naturtypen over tid være årsaken til utviklingen.

Inngrepsfrie naturområder (tidligere INON): Dette er en indikator som fanger opp utviklingen av naturinngrep i et område over tid (jf. naturmangfoldloven § 10), og som gir en generell beskrivelse av noen hovedtendenser for samlede naturinngrep. Kartene kan ikke brukes til direkte beskrivelse av inngrepsutviklingen i et bestemt område, men gir ofte et bra utgangspunkt for mer konkrete vurderinger.

Naturindeks: Naturindeksen sier noe om tilstanden til de store hovedøkosystemene (f.eks. fjell, skog, våtmark, ferskvann, kystvann, etc.). Dette angis med en indeksverdi mellom 0 og 1, der 0 er intakt natur og 0 er ødelagt natur. Den geografiske enheten er landsdeler. Beregningen av indeksen bygger på overvåkingsdata, modellerte data og ekspertvurderinger basert på et stort antall arter for hvert hovedøkosystem. Det gjøres også en vurdering av de viktigste driverne/påvirknings­faktorene for hver indikator. Indeksverdien er derfor et uttrykk for den samlede påvirkningen på et hovedøkosystem i en landsdel og er egnet for beslutninger på et overordnet nivå (for eksempel virkemiddelutforming).

Error loading Partial View script (file: ~/Views/MacroPartials/InsertUmbracoFormWithTheme.cshtml)