Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE
Publisert 08.03.2022 , sist oppdatert 07.04.2022

Arealbruk for vindkraftverk

På denne siden gir vi en oppsummering av typisk arealbruk for et større vindkraftverk i Norge. Vi har også beregnet den samlede arealbruken for de vindkraftverkene som er bygget frem til nå.

Vindkraft er en type utbygging der inngrepene er relativt like fra prosjekt til prosjekt. Dette gjør at det både er mulig og meningsfullt å angi noen standardstørrelser for arealbruk. Oppsummeringen av arealbruk som presenteres på denne siden er basert på 62 vindkraftverk med 1379 turbiner av moderne dimensjoner (større enn 2,0 MW), som var i drift eller under bygging per 31.12.2021.

Arealanalyser

Analysene er delt i fire kategorier som dekker ulike forhold ved anleggene: 

De fire arealkategoriene er vist med et eksempel fra Egersund vindkraftverk, se kartene over. Arealene her er ganske typisk for utbygde vindkraftverk i Norge, selv om planområdet til Egersund er noe trangere enn gjennomsnittet. Merk at det for alle de tre bufferne er overlapp mot tilsvarende i andre vindkraftverk. Synlighetsanalysen som er nærmere omtalt under "Visuelt influensområde", viser hvor mye av bufferne der terrenget skjermer mot innsyn. 

Mer om hva arealanalysene bygger på

Arealanalysene bygger på:

  • Data fra NVEs konsesjonsdatabase
  • Prosjekteringsdata fra 2019 for et utvalg nyere, store vindkraftverk (Raggovidda, Roan, Storheia, Raskiftet, Bjerkreim og Egersund)
  • Studier av ortofoto for anlegg der dette var tilgjengelig på "Norge i bilder" i januar 2022

Turbinene har en gjennomsnittsstørrelse på 3,7 MW (2,9 MW før 2019 og 4,2 MW fra og med 2019).

Det kunne vært benyttet andre, og eventuelt mer finmaskede kategorier, men vi har falt ned på de fire utfra en kombinasjon av relevans (for hver av kategoriene) og klarhet i fremstillingen. For både "nærområde" og "det visuelle influensområdet" diskuteres ulike varianter av inndelingen.

Det viktigste ved oppsettet med fire kategorier er å belyse at virkningene av et vindkraftverk vil oppleves forskjellig innenfor ulike avstander. Den ene arealkategorien vil være like god som den andre, så sant de kobles til relevante problemstillinger.

Arealbruk for norske vindkraftverk oppsummert (tabell)

Arealbruk for de 62 vindkraftverkene som var under bygging eller i drift per 31.12.2020.

1) Arealbehov vurdert mot installert effekt.

2) Arealbehov vurdert mot årsproduksjonen.

3) Antall ganger størrelsen på planområdet.

4) Den andelen av arealet innenfor den aktuelle avstanden fra en vindturbin, der topografien (terrenget) skjermer mot utsikt til turbinen. 0 % er helt flatt terreng uten noen skjerming.

5) Se teksten til arealbruksindikatoren Inngrepsfri natur (i tabellene under) for en forklaring.

Arealbruksindikatoren Inngrepsfri natur

Vi har sammenstilt en oversikt over hvordan eksisterende norske vindkraftverk påvirker arealbruksindikatoren Inngrepsfri natur (tidligere INON). Vindkraftverkene har medført følgende endringer:

  • Et areal på 385 km2 har mistet status som inngrepsfri natur.
  • Et areal på 71 km2 har gått fra villmarkspreget natur (kategori 3) til kategori 1 og 2 (se forklaring av kategoriene i tabell under).
  • Mer enn 80 prosent av tapt villmarkspreget natur er knyttet til de to byggetrinnene av Raggovidda vindkraftverk. Halvparten av de bygde vindkraftverkene har ikke medført tap av Inngrepsfri natur i noen av kategoriene. 

Redusert areal av Inngrepsfri natur som følge av vindkraftutbygging (tabell)

Redusert areal (km2) av ulike kategorier Inngrepsfri natur i Norge som følge av vindkraftutbygging.

1) Kategorier for avstand fra en serie definerte inngrep; 3=mer enn 5 km (ofte omtalt som villmarkspreget natur), 2=3–4 km, 1=1–3 km, 0=mindre enn 1 km (i motsetning til inngrepsfritt).

2) Inngrepene er knyttet til byggeårskategorier som følger intervallene for oppdatering av indikatoren for Inngrepsfri natur. Dette er gjort for å fastslå tapet på det tidspunktet vindkraftinngrepet er gjort. Uten en slik kobling vil en enten ikke få med tapene i tidligere perioder, eller motsatt registrere tap der statusen allerede er endret av helt andre årsaker.

3) Det er nettotallet som viser den faktiske endringen i inngrepsfri natur. Bruttotallet inkluderer de arealene som både går inn og ut av de to kategoriene i midten.

Redusert areal av Inngrepsfri natur oppsummert (tabell)

Redusert areal (km2) av ulike kategorier Inngrepsfri natur i Norge – oppsummert.

1) Kategorier for avstand fra en serie definerte inngrep; 3=mer enn 5 km (ofte omtalt som villmarkspreget natur), 2=3–4 km, 1=1–3 km, 0=mindre enn 1 km (i motsetning til inngrepsfritt).

2) Inngrepene er knyttet til byggeårskategorier som følger intervallene for oppdatering av indikatoren for Inngrepsfri natur. Dette er gjort for å fastslå tapet på det tidspunktet vindkraftinngrepet er gjort. Uten en slik kobling vil en enten ikke få med tapene i tidligere perioder, eller motsatt registrere tap der statusen allerede er endret av helt andre årsaker.

3) Det er nettotallet som viser den faktiske endringen i inngrepsfri natur. Bruttotallet inkluderer de arealene som både går inn og ut av de to kategoriene i midten.

Her er det mulig å gi innspill til arbeidet med kunnskapsgrunnlaget. I utgangspunktet legger vi opp til årlige oppdateringer. Alt som kommer inn her blir lest og vurdert, men det vil ikke bli gitt svar på innspillene. For andre henvendelser viser vi til nve@nve.no.