Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE
Publisert 18.01.2019 , sist oppdatert 21.09.2021

Kommuneplan

NVEs hovedkontor i Oslo. Foto: Simon Oldani

Kommuneplaner skal ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser knyttet til

  • sikkerhet mot flom, erosjon, kvikkleireskred og skred i bratt terreng 
  • allmenne interesser i vassdrag og grunnvann
  • anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft

Kommuneplaner skal ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer og forsvarlig overvannshåndtering. Kommunen skal også vurdere hvordan hensynet til et endret klima skal ivaretas.

NVEs bistand i arbeid med kommuneplan

Kommuneplaner og områdereguleringsplaner er kommunens viktigste verktøy for å styre arealbruken og gi føringer for detaljregulering og byggesak. Kommunens overordnete planlegging legger i stor grad rammer og føringer som gir muligheter eller begrensninger for gode løsninger på detaljnivået. NVE prioriterer derfor å gi innspill til kommuneplaner og områdereguleringsplaner.

NVE anbefaler at kommunene allerede på overordnet plannivå har fokus på gjennomførbarhet, og setter klare føringer for hvordan naturfare skal følges opp i reguleringsplan og byggesak. NVE anbefaler at kommunen, så langt det er mulig, styrer arealbruken for å unngå ny utbygging i områder som kan være utsatt for flom-, erosjons- eller skredfare.

Nasjonale og vesentlige regionale interesser

I boksene under finner du en sammenstilling av nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging. Dersom disse interessene ikke ivaretas gjennom kommunal arealplanlegging, kan det være grunnlag for at NVE fremmer innsigelse. Les mer i veileder 2/2017.

Sikkerhet mot flomfare og erosjon

Planlegg bygge- og anleggstiltak i god avstand fra store vassdrag, minimum 50-100 meter, men større avstand kan være nødvendig. For mindre vassdrag (nedbørsfelt < 20 km gjelder minimum 20 m avstand). Bruk tilgjengelig kartinformasjon, f.eks. i NVE Atlas eller den kartbaserte sjekklista, samt NVEs retningslinjer som hjelp til å vurdere potensiell flomfare. Vurder terreng og høydeforskjeller. 

Se NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar for utdypende informasjon.

Anbefalt virkemiddelbruk:
Styre arealbruken ved valg av arealformål, slik at en unngår å åpne for nye byggetiltak i områder der det er fare for flom- og erosjonsfare. Bruk hensynssoner i områder som kan være flomutsatte og gi planbestemmelser som sørger for at sikkerhet mot flomfare (herunder overvannshåndtering) blir ivaretatt eller blir utredet mer detaljert på senere plannivå. 

Grunnlag for innsigelse fra NVE:
Mangelfullt vurderingsgrunnlag:  Områder langs vassdrag er lagt ut til arealformål som åpner for utbygging, uten at potensiell flom- og erosjonsfare fra vassdrag er tilstrekkelig vurdert eller beskrevet i planbeskrivelse, KU eller ROS-analyse. 
 
Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser:  Kommuneplanen åpner for ny utbygging eller fortetting i områder som kan være flomutsatt uten at tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt gjennom arealformål, hensynssoner og/eller bestemmelser, herunder krav om fareutredninger på senere plannivå

Sikkerhet mot overvannsskade

Gjennom kommunens planlegging må arealbruken styres aktivt slik at ikke nye byggetiltak bidrar til økt overvannsrisiko. Det er en offentlig planoppgave å sørge for trygg bortleding av overvann, plan- og bygningsloven (pbl) § 3-1 bokstav g. Kommuneplanens arealdel bør sette av tilstrekkelig areal til trygg bortledning av større vannmengder og regulere hvordan disse vannmengdene skal ledes trygt til resipient. For større nedbørfelt kan det bli aktuelt å sette av areal også til fordrøyning i kommuneplanen.

Mer utbygging i nedbørfeltet gir økt andel tette flater. Dette bidrar til raskere avrenning og større mengder vann på terrengoverflaten (overvann). Økningen kan føre til oversvømmelser i byggeområdene og flom i vassdragene. Nye utbygginger bør ikke legges til områder som er utsatt for overvannsflom og heller ikke bidra til økt avrenning og skader i tilgrensende områder.

Kommunen bør utarbeide en overordnet plan for fordrøyning og trygg bortledning før nye byggeområder planlegges. Planen bør bygge på terrengets naturgitte forutsetninger for å infiltrere, fordrøye og lede vekk store mengder nedbør. Unngå tiltak som øker avrenningen mot eksisterende bebyggelse, kritisk infrastruktur, forurenset grunn og sårbare objekter.

Anbefalt virkemiddelbruk

Bruk hensynssoner eller arealformål til å markere arealer som egner seg til fordrøyning og trygg bortleding (flomvei), pbl §§ 11-7 nr. 2 og 3 og 11-8 a) og b). Hensynssoner og arealformål suppleres med bestemmelser og rekkefølgekrav som sikrer flomveienes funksjon over tid, og avklarer forholdet mellom private og offentlige overvannstiltak.

Kommuneplanen bør avklare hvilke vannmengder som skal tas hånd om i det enkelte byggeområde, og hvilke vannmengder som kan ledes videre, dvs. hvordan overskytende mengder skal ledes trygt til resipient. Dette kan gjøres gjennom bestemmelser som pålegger utbygger å infiltrere og fordrøye en gitt prosentsats av årsnedbøren, en fast nedbørsum i millimeter per regnhendelse eller en bestemt returperiode og varighet. Bestemmelsene bør videre beskrive hvordan overskytende vannmengder skal ledes videre til offentlig flomvei eller resipient. Det er forholdene på stedet og nedbørfeltet som avgjør hva som er tilstrekkelig sikkert.  

Se også Miljødirektoratet sine sider om overvann og regelverk og rammebetingelser for kommunens overvannshåndtering.

Grunnlag for innsigelse fra NVE

NVE kan ha innsigelse til kommuneplaner der det er planlagt en utbygging som kan gi økt mengde overvann som det ikke er planlagt for og resipienten ikke har kapasitet til å håndtere på en trygg måte, jf pbl § 28-1 og TEK17 § 7-1.

NVE kan også ha innsigelse i situasjoner der overvannshåndteringen fører til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdrag, jf. vannressursloven.

Sikkerhet mot skredfare - kvikkleire

I områder med løsmasser under marin grense må potensiell kvikkleireskredfare vurderes. Bruk tilgjengelig kartinformasjon, f.eks. i  NVE Atlas eller den kartbaserte sjekklista, samt NVEs retningslinjer til å gjøre vurderinger av potensiell kvikkleireskredfare. Potensiell fare for kvikkleireskred kan avgrenses på følgende måte, med økende grad av presisjon:

• Alle områder under marin grense

• Områder med marine avsetninger

• Områder med marine avsetninger med terreng som kan gi fare for områdeskred

Se NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred for utdypende informasjon.

En kan også velge å få utført en faresoneavgrensning, på grunnlag av terrenganalyser og grunnundersøkelser utført av geoteknisk fagkyndig. En vil da ha kunnskap detaljert nok til bruk også på reguleringsplannivå. 

Anbefalt virkemiddelbruk:
Styr ny utbygging til områder uten potensiell kvikkleireskredfare gjennom valg av arealformål. Bruk hensynssoner til å avmerke kjente kvikkleiresoner, med bestemmelser som sikrer at skredfaren utredes og ivaretas tilstrekkelig på ev. senere plannivå. Bruk generelle bestemmelser med krav til nærmere utredning av faren for øvrige områder under marin grense.

Grunnlag for innsigelse fra NVE:
Mangelfullt vurderingsgrunnlag:  Områder under marin grense er lagt ut til arealformål som åpner for utbygging, uten at potensiell kvikkleireskredfare er tilstrekkelig vurdert eller beskrevet i planbeskrivelse, KU eller ROS-analyse. 
 
Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser:  Kommuneplanen åpner for ny utbygging eller fortetting i kjente kvikkleiresoner eller områder under marin grense uten at tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt gjennom arealformål, hensynssoner og/eller bestemmelser. Herunder krav om fareutredninger på senere plannivå for potensielle fareområde for kvikkleireskred.

Sikkerhet mot skredfare - bratt terreng

I områder i og ved bratt terreng må potensiell fare for skred vurderes. Bruk tilgjengelig kartinformasjon, f.eks. i  NVE Atlas eller den kartbaserte sjekklista, samt NVEs veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng til å gjøre vurderinger av potensiell skredfare (aktsomhetsområder). Se NVEs prosedyrebeskrivelse med anbefalt rapportmal 1. Det kan utarbeides felles hensynssone for snøskred, steinsprang, jord- og flomskred, hvor skredtypen med størst utstrekning vil være dimensjonerende.


Skredfare knyttet til store fjellskred med flodbølge som mulig følge, må vurderes for de nasjonalt utpekte objektene som krever oppfølging i arealplaner, jf. NVE-rapport 77/2016

Se NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar og NVEs veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng for utdypende informasjon.

Anbefalt virkemiddelbruk:
Styr ny utbygging til områder uten potensiell skredfare gjennom valg av arealformål. Avmerk hensynssoner for aktsomhetsområder der planen likevel åpner for nye byggetiltak, med bestemmelser som sikrer at skredfaren utredes og ivaretas tilstrekkelig på senere plannivå. 

Grunnlag for innsigelse fra NVE:
Mangelfullt vurderingsgrunnlag:  Potensiell skredfare er ikke tilstrekkelig vurdert eller beskrevet i planbeskrivelse, KU eller ROS-analyse for områder lagt ut til arealformål som åpner for utbygging eller fortetting.  
 
Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: Kommuneplanen åpner for ny utbygging eller fortetting i områder som kan være skredutsatt uten at tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt gjennom arealformål, hensynsoner og/eller bestemmelser, herunder krav om fareutredninger på senere plannivå.

Allmenne interesser i vassdrag og grunnvann

Tiltak i eller i nærheten av vassdraget må utføres i henhold til vannressursloven. Det enkelte tiltaket må ta hensyn til allmenne interesser i vassdrag og grunnvann, jf. vannressursloven § 5 om aktsomhetsplikt§7 om forbud mot å forhindre vannets løp i vassdrag§ 8 om konsesjonsplikt§ 10 om alminnelig lavvannføring og § 11 om bevaring av kantvegetasjon.

Grunnvann er også underlagt vannressursloven. Med grunnvann menes vann i den mettede sone i grunnen. Særskilte bestemmelser for grunnvann finnes i vannressursloven kapittel 8vrl § 44 og § 45.

Planlegg med hensyn til sikkerhet, natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i vassdrag. Gi vassdraget plass og unngå unødige vassdragsinngrep. Vurder om planen åpner for tiltak som må behandles etter vrl. Eksempelvis må uttak av vann og omlegging eller lukking av vassdrag som hovedregel vurderes etter vrl, dersom tiltaket kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser. 

For mer informasjon, se NVEs veileder 1/2021 Veileder til vannressursloven og NVEs behandling av vassdrags- og grunnvannstiltak.

Anbefalt virkemiddelbruk: 
Styr arealbruken gjennom valg av arealformål, slik at en unngår å åpne for nye byggetiltak for tett på vassdraget. Vurder byggeforbudssoner for å sikre allmenne interesser. Gi generell bestemmelse om forbud mot bekkelukking. Still krav om reguleringsplan hvis byggetiltak kan komme i konflikt med vassdragshensyn. 

Grunnlag for innsigelse fra NVE:
Manglende vurderingsgrunnlag: Manglende vurdering av forbud mot tiltak i områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser. 
Det legges til rette for tiltak i vassdrag eller grunnvann av et visst omfang, men planen har mangelfull beskrivelse eller vurdering av konsekvenser for miljø, allmenne interesser, sikkerhet og vassdragsteknikk i planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse eller etter bestemmelser i vrl. 
 
Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: Inngrep i vassdrag av et visst omfang, uten betydelig samfunnsnytte og uten krav om reguleringsplan i bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Manglende planbestemmelse eller annen avklaring i forhold til tiltak som krever konsesjon etter vannressursloven. 


Verna vassdrag

For vernede vassdrag må det tas hensyn til 1) vannressursloven kapittel 5 om vernede vassdrag, 2) gjeldende verneplan for det aktuelle vassdraget og 3) rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Vernet gjelder også mindre sidevassdrag.

Tydeliggjør i planen/beskrivelsen at den berører vassdrag som er vernet. Vurder verneverdier konkret og behovet for differensiert forvaltning etter forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag.

Anbefalt virkemiddelbruk:
Forvaltning etter forskrift om rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag kan fastsettes i bestemmelser og/eller vises som hensynsone.

Grunnlag for innsigelse fra NVE:
Mangelfullt vurderingsgrunnlag: Manglende beskrivelse og vurdering av konsekvenser når kommuneplanens arealdel åpner for nye byggetiltak som kan svekke verneformål og forringe miljøverdier i vassdraget.

Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: Nye bygge- og anleggstiltak som deler opp sammenhengende, uberørte områder i 100-meter beltet, og som i betydelig grad svekker verneformål og forringer miljøverdier i vassdraget. 

Energianlegg

Ta nødvendig hensyn til eksisterende og vedtatte anlegg for overføring og produksjon av elektrisk energi. Bruk NVE Atlas eller den kartbaserte sjekklista for oversikt over større anlegg og ta kontakt med konsesjonærer i kommunen. 
  
Anbefalt virkemiddelbruk:
Eksisterende og vedtatte større høyspenningsanlegg og transformatorstasjoner (sentral og regionalnettet) skal avsettes som hensynssoner med tilstrekkelige bestemmelser/retningslinjer. For luftledninger kan spenningsnivået fremgå av plankartet. For jordkabler er spenningsnivået på kabelen definert som sensitiv informasjon som ikke skal fremgå av plankartet. Mindre kraftledningsanlegg kan avsettes som Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, med underformål Traseer for teknisk infrastruktur. Vannkraftverk bør avsettes som arealformål Bebyggelse og anlegg, med underformål Andre typer anlegg - Energianlegg. Reguleringsmagasin bør markeres i plankartet som hensynssone/område som er båndlagt etter vassdragslovgivningen (uten tidsavgrensning), med formål Reguleringsmagasin.

Ved bygging nær kraftledninger må en ta hensyn til gjeldende byggeforbudssone etter regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er ingen krav til en gitt minimumsavstand av hensyn til magnetiske felt, se informasjon fra Statens strålevern: Bebyggelse nær høyspentanlegg (PDF).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget en veileder om kommuneplanens arealdel. Hensynssoner og kraftledninger er omtalt på side 104.

Grunnlag for innsigelse fra NVE:
Mangelfullt vurderingsgrunnlag: Manglende beskrivelse og vurdering av eksisterende og meldte/varslede fremtidige energiproduksjons- eller overføringsanlegg etter energi- og vassdragslovgivningen. 
 
Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: 
Eksisterende og meldte/varslede fremtidige energiproduksjons- eller overføringsanlegg etter energi- og vassdragslovgivningen er ikke tatt hensyn til i planen. Bestemmelser i kommuneplanens arealdel, for eksempel om rekkefølge av tiltak, som vil være til hinder for fremdrift og bygging av større kraftledningsanlegg og transformatorstasjoner.

Etablering av nye energianlegg og plan- og bygningsloven:
https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonsbehandling-av-nettanlegg/etablering-av-nye-energianlegg-forholdet-til-plan-og-bygningsloven/#

Nyttige verktøy fra NVE

Retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar

Veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging

Veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Hvordan små inngrep (tiltakskategori K0) i områder med kvikkleire kan gjennomføres slik at faren for skred ikke økes beskrives i vedlegg 2.

Veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng

Veileder 3/2015 Flaumfare langs bekker

Veileder 1/2017 Veileder til vannressursloven og NVEs behandling av vassdrags- og grunnvannstiltak

Veileder 2/2019 Kantvegetasjon langs vassdrag

Faktaark 2-13 Identifisering av skredvifter

Faktaark 7-18 Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen

Klimaprofiler for fylker

Prosedyrebeskrivelse og to rapportmaler for avklaring av skredfare i bratt terreng

Skogsveger og skredfare (veileder)

Skog som vern mot skred - juridisk betenkning (Naturfareforum-rapport 100/2018)

Aktsomhets- og faresonekart for flom og skred

Verneplan for vassdrag (temaside)

Eksterne lenker

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, regjeringen.no)

Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning (Direktoratet for byggkvalitet, dibk.no)

Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning (Direktoratet for byggkvalitet, dibk.no)

Utbygging i fareområder (Direktoratet for byggkvalitet, dibk.no)

Rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, regjeringen.no)

Samfunnssikkerhet i kommunenes arealplanlegging (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, dsb.no)

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, lovdata.no)

Veiledning til statlige planretningslinjer for klimatilpasning (Miljødirektoratet, miljodirektoratet.no)

Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, lovdata.no)

Rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, regjeringen.no)

Plan- og bygningsloven (lovdata.no)

Vannressursloven (lovdata.no)