Internasjonalt pilotprosjekt

22 vassdrag i Europa ble undersøkt i studiet. Formålet var å skaffe erfaringer med implementering av direktivet. Prosjektet testet ut europeiske veiledere og det arbeidet som ble gjennomført som del av den felles, europeiske strategi (Common Implementation Strategy).

Første fase (2003-2004)
Første fase av prosjektet var særlig knyttet opp mot problemstillinger rundt test av veiledere, karakterisering av vannforekomster og overvåkning.

Test av veiledere
En rekke europeiske veiledninger har blitt utviklet. Seks ulike veiledere ble testet for norske forhold. Erfaringene ble sammenstilt og diskutert innen det europeiske nettverket. Det ble rapportert til EU-kommisjonen og til vanndirektørene i Europa, samt til nasjonale grupper som jobbet med implementering av direktivet i Norge.
Veilederne som ble testet i Suldal var:

• inndeling av vannforekomster (Horizontal)
• sterkt modifiserte vannforekomster (HMWB)
• belastninger og påvirkninger (IMPRESS)
• referansetilstand/typologi (REFCOND)
• overvåkning (MONITOR)
• økonomisk analyse (WATECO)

Kartlegging av overvåkning i Suldalsvassdraget
Overvåkning i Suldalsvassdraget ble gjennomgått i lys av kriteriene som er gitt i direktivet. Behovet for overvåking av overflatevann og grunnvann ble kartlagt på bakgrunn av den foreløpige karakteriseringen. Videre er eksisterende overvåking i vassdraget, og til dels i nærliggende områder, sammenstilt. Eksisterende overvåking er drøftet i forhold til type overvåking (langsiktig basis overvåking, tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging). Rapporten gir også en oversikt over hvilke aktører som overvåker vannressursene på nasjonalt nivå, samt oversikt over nasjonale overvåkingsprogram og databaser. Tilslutt er det gjort noen betraktninger rundt et framtidig stasjonsnett, og utfordringer knyttet til etableringen av dette.

Prøvekarakterisering av Suldalsvassdraget
Formålet med en tidlig karakterisering av Suldalsvassdraget var å bringe erfaringer fra det norske karakteriseringsarbeidet, gjennom bruk av dette vassdraget som ”case”, inn i det europeiske arbeidet. Det var viktig at europeiske føringer skulle kunne ta høyde for spesielle norske forhold. Som en del av karakteriseringen ble ulike lokale og regionale aktører i vassdraget involvert.

Andre fase (2005-2006)
Den opprinnelige planen var å opprette en regional gruppe med lokale, regionale og nasjonale aktører for å gjøre øvelser på tiltaksanalyser og forvaltningsplan. Den formelle implementeringen og påfølgende forskrift ble mye mer forsinket enn først antatt. Avgjørelsen om hva som ble det aktuelle nedbørfeltdistriktet og hvem som er vannregionmyndighet ble ikke avgjort innen prosjektperioden. Andre fase ble derfor av mindre omfang enn planlagt. Temaer som ble behandlet var miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster, revisjon som virkemiddel, metoder for å vurdere effekter og kostnader av avbøtende tiltak og tiltaksplanlegging mer generelt.