Kartlegging av fareområder
Etter det store kvikkleireskredet på Rissa i Trøndelag ble det bestemt å kartlegge områder med potensiell fare for store kvikkleireskred.
I 1978 gikk det et stort kvikkleireskred på Rissa i Trøndelag. Én person omkom og det ble store materielle skader.
I etterkant av Rissaskredet ble det startet opp en nasjonal kartlegging for å identifisere områder som kunne være utsatt for store kvikkleireskred. Man ønsket å kartlegge hvilke områder som kunne være skredutsatt slik at man kunne gjøre riktige prioriteringer for å sikre mot erosjon og redusere fare. I tillegg fikk kommuner og tiltakshavere et viktig verktøy ved planlegging for ny bebyggelse og infrastruktur.
Metodikken som ble utviklet var tilpasset områder som i utgangspunktet hadde de største mektighetene av marine leirer, i første omgang Trøndelag og Østlandsområdet. Her anså man at potensialet for store kvikkleireforekomster var størst.
Oversiktskartlegging og faresoner
Oversiktskartleggingen har ikke hatt til hensikt å identifisere alle områder hvor det finnes kvikkleire, men man har konsentrert seg om å identifisere områdene hvor det kan gå større skred.
Lenge var det bare områder større enn 10 mål som ble registrert som faresoner. Fokuset har vært på skred langs vassdragene (dvs. langs elver og store bekker), og strandsonen har ikke vært inkludert i oversiktskartleggingen før i de siste årene.
Oversiktskartleggingen har pågått i mange år og faresoner for kvikkleireskred som er registrert gjennom dette arbeidet er tilgjengelig for alle, gjennom NVEs Temakart Kvikkleire.
Utvis aktsomhet under marin grense
Mange steder langs kysten er det ikke foretatt slik oversiktskartlegging. Dette betyr at det finnes forekomster av kvikkleire også utenfor de registrerte faresonene. Det må utvises aktsomhet også utenfor de registrerte sonene, så lenge man befinner seg under marin grense.*
Dette gjelder også i områder hvor det er utført kartlegging. De registrerte faresonene friskmelder ikke områdene utenfor. I arealplanlegging vil disse kartene derfor ikke kunne brukes som eneste grunnlag for å vurdere faren for områdeskred.
*Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Høyden avhenger av hvor man er i Norge og varierer mellom null og 220 meter over dagens havnivå.
