Nedre Fiskumfoss
Nedre Fiskumfoss kraftverk i Namsenvassdraget kom i drift i 1946. Kraftverket var viktig for den alminnelige forsyning i Nord-Trøndelag fylke. Kraftstasjonen er typisk for elvekraftverk i etterkrigstiden. Den er bygd i fjell. Dammen har labyrintoverløp. Laksetrapp og lakseakvarium hører også til anlegget.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) ble stiftet i 1919 for å dekke et stadig voksende behov for elektrisk kraft i Nord-Trøndelag fylke. Selskapets første utbygging stod ferdig i 1923. Fylket sikret seg eierrettighetene til Fiskumfossen i 1940. Arbeidene startet i 1941, men krigen førte til at det første aggregatet først kom i drift i november 1946. Deretter kom det to aggregater til, i henholdsvis 1950 og 1957. Før samkjøringen av kraftverkene i Norge i 1971 måtte området være selvforsynt med elektrisk kraft.
Namsenvassdraget er det største vassdraget og den viktigste kraftkilden i Nord-Trøndelag. Det er flere store sideelver i vassdraget og Namsen danner en rekke fosser, deriblant Fiskumfossene. Det er bygd tre elvekraftverk i Namsen ovenfor Nedre Fiskumfoss i årene 1959 til 1976. Nedre Fiskumfoss er det største av de fire elvekraftverkene. Namsen er også Nord-Trøndelags viktigste lakseelv.
Før utbyggingen av Nedre Fiskumfoss kom ikke laksen forbi fossen. Nå kan kraftverkene ved Nedre og Øvre Fiskumfoss passeres i laksetrapper. Selv i tørre år har elva en vannføring som tilfredsstiller både laksen og fiskerne. Laksetrappen på østsiden av elva ble satt i prøvedrift i 1975. Trappen har en lengde på 291 meter og 77 ”kulper”. Omtrent 200 meter ligger i tunnel eller i overbygg. Flere reguleringsmagasiner er etablert i innsjøene i vassdragets øvre del. Disse har betydning for elvekraftverkene lenger ned. De store utbyggingene i Indre Namdalen startet i 1958, da stat og fylkeskommunene bygde fire kraftverk, tre i Norge og ett i Sverige. Byggeperioden ble avsluttet i 1965. Alle de fire kraftverkene er magasinkraftverk.
Kraftverket utnytter fallet på 35 meter i Nedre Fiskumfoss i Namsen. Maksimal slukeevne er 140 m³/s. Kraftverkets hoveddeler er dam med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr. Dette utgjør en konsentrert utbygging med et lite inntaksbasseng. Inntaksmagasinet er dannet ved at det er bygd en betongdam tvers over elva. Dammen var ferdig i 1945 med en lengde på 260 meter. Største høyde er seks meter.
I 1997 ble dammen ombygd og fikk ny segmentluke og labyrintoverløp i stedet for en tidligere overløpsterskel. De to labyrintseksjonene har til sammen en overløpslengde på 220 meter og dekker 110 meter av dammens lengde. Fra inntaksmagasinet er det et innløp for hver av de tre turbinene. Foran innløpene er det varegrinder for å hindre at materialer, trær, kvister og lignende skal dras med vannet inn i inntaket. Grindene kan varmes opp elektrisk. I hvert innløp er det en rulleluke med en bredde på sju meter og en høyde på 4,5 meter. Fra hvert av de tre innløpene er det sprengt en skråsjakt med en lengde på 40 meter ned til kraftstasjonens underetasje.
Kraftstasjonen ble utsprengt i fjell. Dette skyldtes først og fremst terrengforholdene. Maskinhallen har en lengde på 44 meter, en bredde på 10,5 meter og en høyde på 12 meter. Kraftverket har tre aggregater med Francis-turbiner og vertikal oppstilling. Hver turbin har en yteevne på 13,5 MW, og alle ble levert av Kværner.
Fra hver turbin er det sugerør og deretter tunnel med en lengde på 80 meter ut i elva. Den første generatoren ble bestilt fra Siemens, men den var ikke ferdig da krigen var slutt. De delene som var ferdige ble samlet sammen og sendt til NEBB, som så fullførte generatoren. Generator nummer to ble levert av Secheron og nummer tre av Siemens. Generatorene og transformatorene er på 17 MVA. De tre opprinnelige transformatorene fra National Industri ble skiftet ut med tre nye fra samme leverandør på 1980- og 90-tallet.
Da kraftstasjonen ble bygd i krigsårene og like etter, ble det lagt mer vekt på funksjonalitet enn på arkitektoniske virkemidler. Maskinhallen er i en enkel stil og pen utførelse. Hvelvet er i armert betong. I langveggene er fjellet bart opp til kranbanene, bortsett fra betongkonsollene for kranbanen. Omtrent en meter fra fjellet er det en lav brystning i betong.
Nedre Fiskumfoss var ett av de første noe større kraftverk som kom i drift etter krigen. Kraftverket ble viktig for alminnelig forsyning i fylket og også for landet. Nedre Fiskumfoss ble bygd med kraftstasjon i fjell. Utbyggingen er konsentrert på et lite område og er i så måte lik mange av de eldre elvekraftverkene med kraftstasjon i dagen. En grunn for plassering av kraftstasjoner i fjell etter krigen var beredskapshensyn. Begrunnelsen for Nedre Fiskumfoss var terrengforholdene. Kraftverket har en planløsning som i prinsippet ble fulgt for mange elvekraftverk etter den andre verdenskrig. Med det forholdsvis lave fallet på omtrent 34 meter har Nedre Fiskumfoss kraftverk en trykksjakt for hvert aggregat. Det er den korte lengden som er grunnen til denne løsningen, som også finnes andre steder. Ved magasinkraftverk og høyere fall er det nok mer vanlig med bare én trykksjakt, selv når det er flere aggregater.
Det er selvsagt forskjeller innen kraftstasjonsarkitekturen også fra denne tiden. Men Nedre Fiskumfoss kan godt sies å være representativ. Sammen med de opprinnelige aggregatene gir den relativt enkle stilen i maskinhallen et troverdig bilde fra den tiden.
Etter ombyggingen i 1997 har dammen såkalt labyrintoverløp. Overløpet er utformet i en slags sikksakk-utforming der seksjonene vekselvis er parallelt og på tvers av elveløpet. Dammen ved Nedre Fiskumfoss er en av svært få i Norge med denne typen overløp.
Namsen Lakseakvarium viser en mer enn ett hundre år lang laksehistorie. Her dokumenteres laksefiskets betydning både for lokalbefolkningen og tilreisende laksefiskere. Publikum kan følge laksens vandring opp laksetrappen fra et vindu øverst ved fossen. Aggregatene i Nedre Fiskumfoss er de opprinnelige fra 1940- og 1950-årene. Et aggregat av enda eldre årgang er oppstilt utenfor kraftstasjonen. Det er en turbin og en generator fra 1907 fra Turifoss kraftverk i Meråker, som ble nedlagt i 1995.
Relatert informasjon
Fylke: Nord-Trøndelag
Kommune: Grong
I drift: 1946
Installasjon: 39 MW
Fallhøyde: 34,5 meter
Nåværende eier: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE)
Kraftstasjon: I fjell
Magasin: Nei
Antall aggregater: 3
Viktige momenter
- kraftstasjon fra like etter andre verdenskrig
- viktig for alminnelig forsyning
- typisk for etterkrigstidens elvekraftverk
- arkitektur og aggregater
- dam med labyrintoverløp
- dam med labyrintoverløp
Kilder
Litteratur:
- Hjulstad, Ola (red.) (1993): Spenningens landskap. Kraftproduksjon i Namsen gjennom 50 år. NTE, Steinkjer.
- Krekling, Sigurd (1973): Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Utvikling og vekst gjennom 50 år. NTE, Steinkjer.
- Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk gjennom 25 år (1948). NTE, Steinkjer.