I denne delen presenteres et utvalg av 95 dammer som illustrerer mangfoldet av damtyper i Norge. Alle hovedtyper – tre-, mur-, betong- og fyllingsdammer – er representert. Utvalget inneholder både sjeldne, spesielle og vanlige dammer. Vi har etterstrebet å gi et så mangfoldig bilde av dammers bruksområder som mulig. Det har vært et mål å oppnå en geografisk spredning innenfor utvalget. Et kronologisk snitt har kun delvis vært mulig å oppnå på grunn av hyppig usikkerhet med hensyn til alder. Vi har brukt flere innfallsporter i et meget stort materiale, og utvalgets sammensetning derfor, som tilsiktet, sterk variasjon.
Vi vil igjen understreke at utvalget ikke må oppfattes dit hen at det kun er disse 95 dammene som er interessante som kulturminner og verdt å ta vare på.
-
Nedre Fiskumfoss
Dammen hører til elvekraftverket Nedre Fiskumfoss, et anlegg som kom i drift 1946. Det ligger i Namsenvassdraget i Namdalen, 12 kilometer nord for Grong sentrum. Det er lett synlig fra E6 som her går langs vassdraget. Kraftverket utnytter fallet i Fiskumfossen, og er det største av fire elvekraftverk i Namsen.
-
Kobberdammen
Kobberdammen er en murdam med sentral torvtetning, og har i sin nåværende form stått siden 1908. Dammen er 70 meter lang og fem meter høy. Den ligger i øvre del av Ilavassdraget, Bymarka, vest for Midtbyen Trondheim.
-
Nerskogen
Dammen er en stor steinfyllingsdam fra 1982 som demmer opp Granasjøen, og hører til Grana kraftverk. Anlegget ligger ved Orklavassdraget vest for Berkåk i Sør-Trøndelag. Orklavassdraget var inntil 1981 ikke regulert. De i alt fem kraftanleggene her ble bygget i perioden 1978-1985. Grana kraftverk var det første av de fem som ble satt i drift.
-
Djupsjøen
Dammene ved Djupsjøen, Stikkilen og Hittersjøen er alle lave, laftede tømmerkonstruksjoner fylt med stein, og med flomløp over hele damkronen. Damkronen er bred, og to av dammene har utstikkende laftekister nedstrøms, for å sikre dammenes stabilitet. Hitterelva har sitt utspring sør for Aursunden og renner via flere innsjøer, bl.a. Djupsjøen, Stikkilen og Hittersjøen, før den renner gjennom Røros sentrum og videre ut i Glomma.
-
Aursjødammen
Dammen etablerer det største magasinet for Aura kraftverk, og sto ferdig i 1956. Dammen ligger på 850 meters høyde i fjellområdene mellom Lesja og Sunndalsøra. Før regulering var det her tre innsjøer; Gautsjøen, Grynningen og Aursjøen. Under 2. verdenskrig startet den tyske okkupasjonsmakten arbeidene med vannkraft- og aluminiumsverket i Sunndal. Utbyggingen av Aura, eller rettere sagt videreføringen av arbeidet, ble vedtatt i Stortinget 1947 først og fremst for å forsyne Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag med strøm.
-
Zakariasvatn
Dammen regulerer magasinet Zakariasvatn som er del av kraftstasjonen Tafjord 4 fra 1968. Området preges av høye fjell, trange daler, mange fjellvann og fjordbunnen i Tafjord. Siden 1923 er åtte kraftstasjoner blitt etablert i nedslagsfeltet i Tafjordfjellene. Dammen ved Zakariasvatn tilhører den fjerde av de åtte.
-
Gravdalen
Dammen ligger i øverste del av Utlavassdraget på 1200 meters høyde rett sør for Smørstadbreen i Vest-Jotunheimen. Dammen, en enkeltbuet betongdam, ble anlagt i 1961 for å føre over vann i tunnel fra elva Storutla til Tyinmagasinet. Dammen fungerer i tillegg som flomdempingsmagasin, og for oppsamling av breslam, i sommer- og høstsesongen.
-
Botnastølsvatn
Dammen ligger ved utløpet av Botnastølsvatn, en innsjø i Norddalen, som er et fjellområde vest for tettstedet Stongfjorden. Fra Norddalen ned til Stongfjorden er det tre større sjøer som alle suksessivt er blitt regulert i forbindelse med kraftintensiv industri
-
Feiosdalsvatn
Dammen er anlagt i sydenden av Feiosdalsvatnet, som ligger på høyfjellet 1100 m.o.h. på vestsiden av Fresvikbreen. Stedet kan nåes til fots på sti. Feiosdalsvatnet grenser i øst tett inntil Nærøyfjorden Landskapsvernområde, et område som fra 2007 er innskrevet på UNESCOs liste over verdensarvsteder; ”West Norwegian Fjords – Geirangerfjord and Nærøyfjord”.
-
Skomakerdiket
Ved Skomakerdiket, 500 m østover fra Fløibanens topp i Byfjellene i Bergen, Bergenhus bydel, er det anlagt en demning, som har forbindelse med skomakernes drift av en barkemølle på Kalfaret allerede på 1600-tallet. Det er rimelig å anta at dagens demning har rester av den opprinnelige konstruksjonen i seg. Selve barkemøllen er for lengst borte. Den sto på tomten der Hansa Bryggeri ble etablert i 1891.
-
Svartediket
Dammen ved Svartediket er en lamelldam i betong anlagt i 1953 av Bergen kommune til vannforsyning i byen. Den ligger i dalen mellom fjellet Ulrikken og Fløyenfjellet. Fra dammens topp har man utsikt over store deler av byen.
-
Sysenvatnet
Dammen ligger øverst i Sysendalen i Eidfjord kommune og er godt synlig fra riksvei 7. Dammen demmer opp Sysenvatnet som er hovedmagasinet til Sy-Sima kraftstasjon, en av to stasjoner i Sima kraftverk som er lokalisert i felles fjellhall i Simadalen.
-
Stemmestølsdammen
Stemmestølsdammen er en murdam anlagt for å overføre deler av vannføringen fra Valedalselva til sag og kvern på Valen Gård. Dammen ligger på 300 meters høyde i typisk vestlandsk fjellskogterreng. Den ligger tre km vest for Valen, og kan nåes langs en skogsbilvei.
-
Ringedalsvatn
Dam Ringedalsvatn er en massivdam i betong forblendet med håndmeislet granitt. Den demmer opp Ringedalsvatn i Skjeggedal. Dammen er 520 meter lang og har en største høyde på 33 meter. Initialene til selskapet AS Tyssefaldenes generaldirektør Ragnvald Blakstad - RB - og årstallene 1910-1918 pryder damkronens fasade. Damkronen er dekorert med ”skyteskår”, som en middelalderborg. Da dammen etter flere etapper sto ferdig i 1918 var den Norges, og en av Europas største. Den var en viktig del av kraftanlegget Tysso I, som var Nord-Europas første anlegg med magasin og med en fallhøyde på hele 400 meter.
-
Storlivatn
Dammen er anlagt i sydenden av Storlivatnet, 11 kilometer øst for Sauda. Den sto ferdig i 1930 og var inntaksdammen til kraftstasjonen Sauda III. Sauda III var den nederste av fire kraftstasjoner i Sauda-utbyggingen. Bakgrunnen var etableringen av smelteverket, som bidro til en stor omveltning av et lite lokalsamfunn. I dag har Saudasamfunnet Nord-Europas største smelteverk. Smelteverkets kraftbehov bestemte utbyggingstakten av de fire anleggene, som pågikk i perioden 1919-1967. I senere tid har anleggene blitt utvidet og effektivisert. Sauda III var i drift fra 1930 til 2008.