Feiosdalsvatn
Dammen er anlagt i sydenden av Feiosdalsvatnet, som ligger på høyfjellet 1100 m.o.h. på vestsiden av Fresvikbreen. Stedet kan nåes til fots på sti. Feiosdalsvatnet grenser i øst tett inntil Nærøyfjorden Landskapsvernområde, et område som fra 2007 er innskrevet på UNESCOs liste over verdensarvsteder; ”West Norwegian Fjords – Geirangerfjord and Nærøyfjord”.
Dammen ble anlagt i 1971. Den er en av tre trebukkedammer som inngår i et større reguleringsområde med alt i alt ni dammer, fordelt på de tre kraftverkene Refsdal, Hove og Målset. Dam Feiosdalsvatn er 4,7 meter høy, 60 meter lang og består av 22 trebukker. Dammen med alle tilhørende anlegg hører til Vikfalli-utbyggingen som startet i 1954. Utbyggingen, en stor utbygging i en relativt liten kommune, skjedde i flere etapper, først med det interkommunale selskapet Sognekraft og senere Statkraft som største aktører. Utbyggingen med både store og små kraftverk har fortsatt utpå 2000-tallet. Landets første kraftledningsspenn over en fjord - spennet over Sognefjorden på 4570 meter fra Rabnaberg til Fatlaberg - utgår fra Refsdal kraftverk i Vik kommune.
Relatert informasjon
Damtype: Tre
Formål: Kraftproduksjon
Byggeår: 1971
Oppd.m.volum: 0,60 mill.m3
HRV/LRV: 1073/1051
Damtopphøyde: 1073,50
Elv: Jordalselvi
Vassdrag: Nærøydalselvi
Eier: Statkraft Energi AS
Vurdering og kilder
Levetiden til tredammer er kort sammenlignet med andre damtyper. Trebukkedammer er i ferd med å bli mer sjeldne, fordi de stort sett ikke anses robuste nok. Trebukkedammer er derfor en mer sjelden damtype, spesielt de som er bygd i trematerialer i sin helhet. De er gjerne blitt utstyrt med stålforsterkninger, eller helt og holdent erstattet med betongdammer. Dam Feiosdalsvatn, sammen med to andre i dette reguleringsområde, er av få gjenværende trebukkedammer i bruk i Norge. Dammen sett i sammenheng med alle utbyggingsetapper, forteller historien om stor kraftproduksjon, i dette tilfellet utnyttelse av små og store vassdrag i et ulendt, bratt høyfjellsterreng på Vestlandet. I helhet bidrar dammen med kraftverkene og kraftledningene til et kraftverkhistorisk kulturmiljø av så vel små som store dimensjoner. Både landskapet og de tekniske anleggene har høye natur- og kulturhistoriske verdier.
Kilder:
- Riibe, Sissel & Weyergang-Nielsen, Henning (2010): Kraftoverføringens kulturminner. NVE-rapport 17/2010
- Vik kommune (2011): Planstrategi 2012, planprogram for revisjon av kommuneplan, 15.12.2011
