Ny FoU-rapport om kapasitetsberegninger for flomløp
Alle dammer må ha flomløp for å sikre at flomvann kan passere uten skade på damanlegget og området rundt. Utfordringen er at det kan være vanskelig å beregne kapasiteten for flomløp. NVE publiserer nå en ny metoderapportrapport, der Multiconsult og NTNU har vurdert ulike beregningsmetoder.
-For samfunnssikkerheten er det svært viktig å ha god kunnskap om flomløpskapasiteten ved den enkelte dam, men den kan være vanskelig å beregne. Derfor er det et mål å forbedre og sammenstille kunnskapen om de forskjellige beregningsmetodene og modellene som kan brukes, sier Lars Grøttå, seksjonssjef for damtilsynet i NVE.
NVE skal omarbeide retningslinjene for flomløp, og satte derfor i gang et toårig forskningsprosjekt, som Multiconsult og NTNU nå har ferdigstilt. I tillegg til den publiserte metoderapporten vil det også bli utgitt en case- og metoderapport i løpet av kort tid. Kunnskapen skal brukes til å beskrive hvilke metoder eller modeller som anbefales for denne type flomløp, og det er et mål at resultatet av FoU-prosjektet skal kunne benyttes ved revidering av dagens retningslinjer for flomløp.
Beregningsmetodene dekker ikke alle forhold
Kapasiteten på flomløpet er avgjørende for sikkerheten til en dam, og dammene kan være sårbare for høyere vannstand enn de er dimensjonert for. Det gjør det nødvendig å ha kontroll på avledningskapasiteten til slike flomløp.
I Norge dimensjoneres flomløp i henhold til krav i damsikkerhetsforskriften og NVEs Retningslinjer for flomløp, men ved en del flomløp er det forhold som ikke dekkes av beregningsmetodene i retningslinjene. Dette gjelder spesielt strømningsforholdene i flomløp med sideoverløp, samlekanal og lukka avløp, som vi ofte finner i tilknytting til fyllingsdammer i trange daler. Beregningene på slike flomløp kan gjøres med håndregningsformler, numeriske modeller eller fysiske modeller. De ulike metodene har imidlertid sine begrensinger, og det er derfor viktig å kartlegge hva de ulike metodene er egnet til.
Funn i rapporten
Denne rapporten tar for seg ulike beregningsmetoder som kan benyttes for komponentene i et flomløp med overløp, samlekanal, innløp til sjakt og sjakt/tunnel. Resultatet fra arbeidet er oppsummert i tabeller for hver hovedkomponent i flomløpet. Tabellene angir hvor egna den enkelte metoden er og forventa nøyaktighet, gitt spesielle forutsetninger som kan finnes i et flomløp.
Rapporten viser at flere beregningsmetoder er egnet for lukka flomløp med samlekanal. De mest arbeidskrevende metodene gir generelt det beste resultatet. For komplekse flomløp vil beregninger med fysisk modellforsøk fortsatt gi best resultat, med 3D CFD-modell som nummer to. Hvert flomløp må likevel vurderes individuelt og metoden tilpasses de lokale hydrauliske forholda.
Hele rapporten kan leses her.
