Varme

Varme og kjøling i Norge

I husholdninger og tjenesteytende sektor er det oppvarming av bygg og tappevann som omfattes under oppvarming, mens industrien i tillegg har prosesser som krever varme.

Husholdninger står for rundt halvparten av energibruken til oppvarming og kjøling med ca. 37,5 TWh/år. Tjenesteytende sektor står for i underkant av en fjerdedel av energibruken til oppvarming og kjøling, med ca. 16 TWh/år, mens industri står for en drøy fjerdedel, med ca. 19 TWh/år.

I husholdningene dekkes mesteparten av oppvarmingen i husholdninger ved hjelp av elektrisitet (ca. 80 prosent), det resterende dekkes for det meste av biobrensler (om lag 15 prosent), hvor vedfyring utgjør en betydelig andel. I tjenesteytende næring dekkes to tredjedeler av oppvarmingen og kjølingen ved hjelp av elektrisitet (ca. 65 prosent) og en tredjedel av fjernvarme (ca. 30 prosent). I industrien dekkes nærmere 40 prosent av oppvarming ved hjelp av elektrisitet, mens olje, naturgass og biobrensler står for rundt 15 prosent hver.

Oppvarming og kjøling dekkes av ulike energivarer, det meste er fornybart

Elektrisitet står for mesteparten av sektorenes samlede tilførte energi til oppvarming og kjøling (ca. 67 prosent), etterfulgt av biobrensel, fjernvarme og oljeprodukter. Dermed står fornybare energikilder for rundt 83 prosent av energibruken til oppvarming og kjøling. Ikke-fornybare energikilder står for rundt 13 prosent, mens spillvarme står for rundt 4 prosent.

Figuren under viser etterspørsel etter oppvarming og kjøling i 2018, tall oppgitt i TWh/år (tilført energi).