Publisert 21.01.2019 , sist oppdatert 06.02.2023

Bygge- og dispensasjonssaker

Flom i Utvik 2017. Foto: Øystein Nøtsund

Kommunens behandling av bygge- og dispensasjonssaker må ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser knyttet til

  • sikkerhet mot flom, erosjon, kvikkleireskred og skred i bratt terreng 
  • allmenne interesser i vassdrag og grunnvann
  • anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft

Kommunen må også ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer og forsvarlig overvannshåndtering. Kommunen skal også vurdere hvordan hensynet til et endret klima skal ivaretas.

I dele-, bygge- og dispensasjonssaker har tiltakshaveren et ansvar for å dokumentere at kravene til sikkerhet mot overvann, flom, erosjon, kvikkleireskred og skred i bratt terreng er oppfylt. Kommunen må kontrollere at tiltakshaver har dokumentert og bekreftet at tiltaket vil tilfredsstille sikkerhetskravene i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17), og at tiltaket ikke vil føre til økt fare for omgivelsene. Kommunen må om nødvendig kreve ytterligere utredninger. Kommunen må videreformidle til tiltakshaver relevant kunnskap som kommunen kjenner til.

Kravet til sikker byggegrunn i plan- og bygningsloven § 28-1 gjelder uavhengig av søknadsplikt. Bestemmelsen er selvstendig avslagshjemmel for kommunen i dele-, bygge- og dispensasjonssaker.

NVE besvarer konkrete spørsmål knyttet til byggesaker der NVEs saksområder er berørt, selv om vi i de fleste saker ikke har noen formell rolle og ikke skal høres.

Særlig om NVEs rolle og myndighet i dispensasjonssaker

NVE skal etter plan- og bygningsloven § 19-1 gis anledning til å uttale seg i dispensasjonssaker når NVEs saksområder er berørt. Gjøres ikke det før dispensasjon gis fra planer eller bestemmelser, kan vedtak om dispensasjon bli ugyldig.

Av plan- og bygningsloven § 19-2 framgår det at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene.

NVE kan påklage et dispensasjonsvedtak hvis dispensasjon er gitt i strid med NVEs uttalelse i saken, dvs. at NVE klart gir til uttrykk at etaten motsetter seg dispensasjon.

Eventuell klage fra NVE fremmes til statsforvalteren, som kan stadfeste, endre eller oppheve dispensasjonsvedtaket.

Kommunen har ansvar for å kontrollere at det er dokumentert at ny bebyggelse plasseres sikkert mot flom i henhold til kravene i byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-2.

Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på kanten, og ikke under 20 m selv om høyden er mindre enn dette, se veiledning til byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-2.

Tiltak i og ved vassdrag (for eksempel kryssinger, lukkinger eller lignende) må dimensjoneres tilstrekkelig, slik at de ikke gir økt fare for flom og erosjon for omkringliggende bebyggelse.

Tilførsel av overvann til vassdrag må vurderes med tanke på økt flomfare. Vurder også kritiske punkt i vassdraget og mulige alternative flomvannveier. Vær særlig oppmerksom på mindre, bratte vassdrag som reagerer raskt på regn.

Se NVEs veileder 3/2022 Sikkerhet mot flom for utdypende informasjon.

Overvann må håndteres på egen eiendom. Kommunen må se til at overvannet kan infiltreres, fordrøyes og overføres trygt til resipient.

Ny utbygging må ikke legges til områder som er utsatt for overvannsflom og heller ikke bidra til økt avrenning og skader i tilgrensende områder. Det er viktig å være klar over at håndtering av overvann krever areal og at tilstrekkelig areal må avsettes.

I bygge- og dispensasjonssaker bør det dokumenteres hvordan og hvor mye overvann som skal tas hånd om på eiendommen/tomten gjennom infiltrering og fordrøyning. Om overvann kan ledes ut av tomten, og eventuelt hvor mye, avgjøres av kommunen. Vann som ledes videre skal ikke medføre skader i tilgrensende områder, jf. plan- og bygningsloven § 28-1 og byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-1.

Kommunen skal vurdere om et tiltak har nødvendig tilknytning til infrastruktur som vei, vann- og avløp. Løsning for håndtering av overvann vurderes og avklares ved søknad om rammetillatelse.

  • Som planmyndighet kan kommunen stille krav til både mengde og -kvalitet på avrenning fra nye tiltak gjennom generelle bestemmelser i arealplan og reguleringsplan, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 3 og § 12-7.
  • Som byggesaksmyndighet kan og skal kommunen avslå eller stille krav til søknader om byggetillatelser dersom kravet til sikker byggegrunn i plan- og bygningsloven § 28-1 ikke er oppfylt.
  • Som vassdragsmyndighet har kommunen adgang til å begrense mengden overvann som tilføres vassdrag gjennom å gi pålegg om infiltrasjon i grunnen etter vannressursloven § 7. Pålegg om tiltak for å bedre infiltrasjonen i grunnen kan bidra til å redusere mengden overvann som tilføres et vassdrag.
  • Avledning av overvann må være sikret i samsvar med plan- og bygningsloven § 27-2.
  • Se også TEK17 § 15-8 som setter krav til utvendige avløpsanlegg med ledningsnett, overvann og drensvann.

Kommunen har ansvar for å kontrollere at det er dokumentert at ny bebyggelse plasseres sikkert i henhold til sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-3 med veiledning og NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Tiltakshaver må dokumentere at tilstrekkelig sikkerhet kan oppnås i alle faser av utbyggingen. Skredfarevurderingen må være gjort av fagkyndig.

Tiltak må planlegges og utføres slik at stabiliteten og sikkerheten blir ivaretatt.

Kommunen har ansvar for å kontrollere at det er dokumentert at ny bebyggelse plasseres sikkert mot skred i henhold til kravene i TEK § 7-3.

Se NVEs veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng for utdypende veiledning og informasjon. Tiltakshaver må dokumentere at tilstrekkelig sikkerhet kan oppnås i alle faser av utbyggingen. Skredfarevurderingen må være gjort av fagkyndig.

Kommunen må også kontrollere at mulige sekundærvirkninger er vurdert, se byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-3 og 7-4.

Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare. Eventuelle inngrep og tiltak i kantsonen og i selve vannstrengen må beskrives nærmere, som grunnlag for en eventuell vurdering etter vannressursloven.

Kommunen må vurdere om tiltaket har konsekvenser for allmenne interesser i vassdraget. Tiltak i eller i nærheten av vassdrag må ikke være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdraget, jf. vannressursloven § 5 og § 8, § 43a, § 45 m.fl.

Bekkelukkinger kan være i strid med aktsomhetsplikten i vannressursloven § 5.  Lukkede bekker bør åpnes der det er mulig. Elveos og randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. I tillegg er vassdragsnaturen viktig for friluftslivet.  Inngrep i kantsonen bør unngås, se vannressursloven § 11.

Kommunen bør ikke åpne for dispensasjoner i byggeforbudssoner langs vassdrag.

Vannuttak og endringer i vannføring må alltid vurderes etter vannressursloven.

For tiltak som berører verna vassdrag må kommunen ta hensyn til 1) vannressursloven kapittel 5 om vernede vassdrag, 2) gjeldende verneplan for det aktuelle vassdraget og 3) rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag.

Miljøhensyn og verneformål i vassdraget skal tillegges betydelig vekt i saker som omfatter verna vassdrag. Kommunen må vurdere om tiltaket svekker verneformål og/eller forringer miljøverdier i vassdraget.

Kommunen bør ikke gi tillatelse til nye bygge- og anleggstiltak som deler opp sammenhengende, uberørte områder i 100-meter beltet langs verna vassdrag, og som i betydelig grad svekker verneformål og forringer miljøverdier i vassdraget, uten at samfunnsnytten oppveier dette.

Kommunen må ta nødvendig hensyn til planlagte, eksisterende og vedtatte anlegg for overføring og produksjon av elektrisk energi. Bruk NVE Atlas for oversikt over større anlegg og ta kontakt med konsesjonærer i kommunen.

Retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar

Veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging

Veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Hvordan små inngrep (tiltakskategori K0) i områder med kvikkleire kan gjennomføres slik at faren for skred ikke økes beskrives i vedlegg 2. 

Veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng

Veileder 3/2022 Sikkerhet mot flom

Veileder 3/2015 Flaumfare langs bekker

Veileder 4/2022 Håndtering av overvann i arealplaner

Faktaark 4/2022 Overvatn i arealplanar - korleis ta omsyn til vassmengder?

Faktaark 4/2022 Overvann i arealplaner - hvordan ta hensyn til vannmengder?​

Eksempelsamling for overvannstiltak

Veileder 1/2021 Veileder til vannressursloven og NVEs behandling av vassdrags- og grunnvannstiltak

Veileder 2/2019 Kantvegetasjon langs vassdrag

Faktaark 2-13 Identifisering av skredvifter

Faktaark 7-18 Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen

Klimaprofiler for fylker

Skogsveger og skredfare (veileder)

Skog som vern mot skred - juridisk betenkning (Naturfareforum-rapport 100/2018)

Aktsomhets- og faresonekart for flom og skred

Verneplan for vassdrag (temaside)

Rapportmal – Vurdering av potensiell skredfare i bratt terreng

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, regjeringen.no)

Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning (Direktoratet for byggkvalitet, dibk.no)

Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning (Direktoratet for byggkvalitet, dibk.no)

Utbygging i fareområder (Direktoratet for byggkvalitet, dibk.no)

Rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, regjeringen.no)

Samfunnssikkerhet i kommunenes arealplanlegging (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, dsb.no)

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, lovdata.no)

Veiledning til statlige planretningslinjer for klimatilpasning (Miljødirektoratet, miljodirektoratet.no)

Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, lovdata.no)

Rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, regjeringen.no)

Plan- og bygningsloven (lovdata.no)

Vannressursloven (lovdata.no)