Hammerfest er en av verdens nordligste byer, og – sammen med Vardø – også en av de to eldste byene i Nord-Norge, begge med kjøpstadrettigheter helt fra 1789. Hammerfest har en interessant historie knyttet til Pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri, og ikke å forglemme – elektrisiteten.

Hammerfestingene var både i norsk og europeisk sammenheng pionerer når det gjaldt å ta i bruk elektrisk energi. Hammerfest hadde landets første kommunale elektrisitetsverk, og byen var den første i Nord-Europa som tok i bruk den moderne vannkraftteknologien for å produsere elektrisk energi Porsa – Hammerfest Kraftledningen som ble satt i drift fra Porsa kraftverk i 1940, og gjenoppbygd etter andre verdenskrig, var en av de første såkalte fjernledningene i Finnmark. Den var viktig for å dekke økende etterspørsel etter strøm i Hammerfest by. I tillegg er den et eksempel på tidlig interkommunalt samarbeid om strømforsyning i fylket, der landkommunene også fikk tilgang til elektrisitet. til å lyse opp gater og hjem. Allerede i februar 1891 kunne befolkningen i byen glede seg over elektrisk gatebelysning. Fra kraftverket ved Storvatnet like øst for byen ble strømmen overført på en 1,8 km lang ledning med en spenning på 1 kV.

Porsa-ledningen gjennom Neverfjord
Den gamle Porsa-ledningen går gjennom bygda Neverfjord på østsiden av Vargsundet. Foran ser vi en enkeltmast (E-mast). I bakgrunnen skimtes en stolpetransformator med gammel betjeningsplattform. Foto: Sissel Riibe, NVE

Kraftstasjonen ved Storvatnet var i nesten 50 år alene om å forsyne Hammerfest med elektrisitet. For å dekke den stadig økende etterspørselen, ble kraftstasjonen utvidet og bygget om flere ganger de første tiårene av 1900- tallet. Likevel var det streng rasjonering og stadig utkoblinger om vinteren. Slike tilstander kunne true byens eksistensgrunnlag, ettersom næringslivet i økende grad baserte seg på rikelig tilgang av elektrisk kraft. Løsningen ble kjøp og utbygging av vassdraget Porsa i Kvalsund kommune i slutten av 1930-årene. Dette var mange år etter at tanken om overføring av fjernkraft til Hammerfest var blitt tatt opp første gang. Allerede i 1916 fikk byen nemlig tilbud fra Porsa Gruber om å kjøpe kraftfra selskapet. Tidligere statsminister Christian Michelsen hadde før første verdenskrig ervervet rettighetene til å utnytte mineraler og vannfall i Porsa, og gruveselskapet planla en kraftutbygging som ville overskride deres behov.

Tilbudet til Hammerfest innebar at Porsa Gruber skulle bygge ledning til byen og levere kraften ved bygrensen, men byens myndigheter takket nei – de ville heller satse på videre utbygging av byens egne vassdrag. Porsa Gruber fortsatte likevel byggingen av kraftverket, og sommeren 1918 stod det ferdig. Gruvedriften ble innstilt for godt i 1931, men kraftverket lå fortsatt der, og i 1938 besluttet hammerfestingene omsider å satse på Porsa.

Statlige myndigheter var positive til at Hammerfest Elektrisitetsverk skulle overta kraftverket og fallrettighetene av Porsa Gruber, men betingelsen for konsesjon og statsstøtte var at også landkommunene Kvalsund og Sørøysund ble forsynt. Utbyggingen ble sett på som et ledd i en elektrifiseringsplan for hele landet, noe som blant annet innebar at det fra 1938 ble gitt statsstøtte til områder som ennå ikke hadde fått elektrisitet. Utbyggingen i Finnmark gikk langt senere enn i resten av landet, og i 1938 var det fortsatt bare 28 prosent av befolkningen som hadde tilgang til elektrisk strøm, mens gjennomsnittet for landet som helhet var 75 prosent.

Med overtakelsen av Porsa var Hammerfest Elektrisitetsverk på vei inn i en ny epoke. For første gang hadde det påtatt seg ansvaret for å forsyne andre områder enn bare Hammerfest by med elektrisk energi. Utbyggingen av kraftverket i Porsa og overføringsledningen til Hammerfest startet sommeren 1939 og gikk som planlagt høsten og vinteren 1939-1940. I januar 1940 ble det for første gang satt spenning på 22 kV-ledningen, men alt var ikke helt ferdig, så strømmen ble snart kob let ut igjen. På grunn av krigsutbruddet ble arbeidene forsinket, men i juli 1940 kunne kraften fra Porsa kob les permanent til nettet.

Porsa-kraften var viktig for strømforsyningen til Hammerfest. Mange store fabrikker og den tyske aktiviteten i byen bidro til en kraftig økning av strømforbruket i begynnelsen av 1940-årene. For å dekke det økende forbruket satte man sommeren 1943 i gang med videre utbygging av kraftstasjonen i Porsa, men de dramatiske hendelsene høsten 1944 skulle sette en stopper for dette arbeidet.

Under tilbaketrekningen fra Finnmark og Nord-Troms fra høsten 1944 gjennomførte tyskerne en systematisk ødeleggelse av bygninger og viktig infrastruktur. Hele Hammerfest by ble jevnet med jorden, kraftanleggene i Hammerfest og Porsa ble sprengt, og høyspentledningen mellom Porsa og Hammerfest ble ødelagt. Mastene ble sprengt ca én meter over bakken, isolatorene ble knust og kobbertråden buntet sammen og fraktet bort.

Gjenreisingen av Hammerfest skulle ta mange år, men planleggingen begynte allerede før krigen var slutt. Det var uhyre viktig for byen at elektrisitetsverket kunne komme i gang med driften så snart som mulig etter frigjøringen. I desember 1946 kunne strømmen igjen kobles til det provisorisk gjenoppbygde vannkraftverket i Hammerfest, men streng rasjonering og nattutkoblinger hindret både gjenreisingen og utviklingen av næringslivet. For å få en bedre strømforsyning ble det i løpet av 1947 satt opp en ny kraftstasjonsbygning i Hammerfest, og samtidig ble overføringsledningen fra Porsa gjenoppbygd.

En av dem som opplevde den ødelagte Porsa-ledningen, var Roger T. Hansen, montør i Hammerfest Elektrisitetsverk fra 1946. Han kan fortelle at hele ledningstraseen ble fotgått etter ødeleggelsene under krigen, og materiell som ikke var ødelagt ble tatt vare på og brukt i gjenoppbyggingen der det lot seg gjøre. Resten ble komplettert. Under gjennoppbyggingen, som ble utført av et arbeidslag fra Målselv, fulgte man traseen til den gamle ledningen.

Etter at kraftstasjonen i Hammerfest ble satt i drift med ny generator like før jul 1947, ble den gamle generatoren flyttet til Porsa, og i slutten av mars 1948 kunne man koble anlegget inn på strømnettet igjen. I tillegg til å forsyne Hammerfest, ga dette strøm til de områdene av Kvalsund og Sørøysund som også tidligere hadde fått levering derfra.

Maskinhuset i den gamle kraftstasjonen
Fra maskinhuset i den gamle kraftstasjonen i Porsa. Prøvekjøring av generator 2 tidlig på 1950-tallet. Foto: Hammerfest Energi

På slutten av 1950-tallet startet en større utbygging av Nedre og Øvre Porsa kraftverk, og det gamle kraftverket ble nedlagt. Fra Porsa ble det bygget overføringsledninger på 66 kV som var starten på det som i dag defineres som regionalnettet i Vest- Finnmark. I forbindelse med denne utbyggingen ble det også lagt til rette for 22 kV-uttak fra det nye kraftverket, som blant annet 22 kV-ledningen til Hammerfest ble koblet til.

Ledningen som ble gjenoppbygd etter krigen er fortsatt i drift med 22 kV spenning. Med unntak av endringer ved kryssingen over Kvalsundet og på strekningen fra Rypefjord inn mot Hammerfest, følger ledningen traseen fra 1947. Den inngår i dag i distribusjonsnettet til Hammerfest Energi Nett AS, som i sin helhet eies av Hammerfest Energi AS. Selskapet har sin opp rinnelse i det kommunale Hammerfest Elektrisitetsverk, som ble etab lert i 1891. I 1956 ble elektrisitetsverket omdannet til et interkommunalt selskap. Hammerfest Energi AS eies i dag av kommunene Hammerfest (80 %), Hasvik (10 %) og Kvalsund (10 %).