Brefrontane fortset å smelte tilbake

I breområda i Sogn og Fjordane har åtte målte brear i snitt trekt seg tilbake 29 meter. Størst tilbakegang hadde Tuftebreen i Jostedalen i Luster med 65 meter i år og 238 meter dei siste 10 åra. Fronten til Nigardsbreen smelta  tilbake 23 meter i år, og har trekt seg tilbake 454 meter sidan 2012. I Hurrungane i Vest-Jotunheimen har Styggedalsbreen smelta tilbake 30 meter i år og 153 meter dei siste 10 åra. Etter som brefronten har trekt seg tilbake har det vokse fram eit vatn framfor Styggedalsbreen.

Ålfotbreen i Bremanger fekk eit lite masseunderskot i år. Det kom  litt mindre snø enn normalt i vinter, medan sommarsmeltinga også var litt mindre enn normalt. Massebalansemålingane på Nigardsbreen i Luster viste eit overskot i år. Det kom litt meir snø enn normalt i vinter, medan sommarsmeltinga var mindre enn normalt. Massebalansemålingane har vist at Ålfotbreen har vorte om lag 23 meter tynnare sidan år 2000, medan Nigardsbreen har minka med om lag 2 meter. Den store forskjellen mellom disse breane skuldast at Nigardsbreen ligg mykje høgare over havet enn Ålfotbreen.

I breområda i Hordaland har åtte målte brefrontar i snitt gått 14 meter tilbake i år. Størst tilbakegang hadde Bondhusbrea på vestsida av Folgefonna med 34 meter tilbake i år og 183 meter tilbake i løpet av dei siste 10 åra. Sju brear har trekt seg tilbake mellom 43 og 629 meter dei siste 10 åra.

Massebalansemålingane på Rembesdalskåka på vestsida av Hardangerjøkulen viste at breen har vore om lag i balanse  i år. Sidan år 2000 har breen hatt eit underskot som tilsvarar at heile breen har vorte 14 meter tynnare. Rembesdalskåka har trekt seg tilbake 11 meter i år og 107 meter i løpet av dei siste 10 åra.

I Innlandet har ni målte brefrontar i gjennomsnitt trekt seg tilbake 27 meter i år. Størst tilbakegang hadde Storjuvbrean i Leirdalen i Lom med 94 meter i år og 265 meter siste 10 år. Den uvanleg store tilbakegangen i år skuldast at fronten har flytta seg opp på ein fjellterskel. Dei siste 10 åra har seks brear trekt seg tilbake mellom 73 og 265 meter.

Hellstugubreen i Jotunheimen har hatt masseunderskot i år. Sidan år 2000 har Hellstugubreen minka tilsvarande eit islag på 1 meter kvart år. Hellstugubreen smelta tilbake 18 meter i år, og fronten har trekt seg tilbake 128 meter dei siste 10 åra.​

I Nordland har fire brefrontar i gjennomsnitt trekt seg tilbake 22 meter i år. Austre Okstindbreen i Hemnes hadde den største tilbakegangen med 35 meter. Dei siste 10 åra har breen trekt seg tilbake 320 meter.

Massebalansemålingane på Engabreen, ein nordleg utløpar frå Svartisen, viste at breen var om lag i balanse  i år. Det kom meir snø enn normalt i vinter men smeltinga i sommar var også større enn normalt. Resultatet for dei siste 20 åra har vore eit underskot på 6 meter vassekvivalentar som tilsvarar at heile breen har vorte om lag 7 meter tynnare. Fronten til Engabreen har trekt seg tilbake 28 meter det siste året, og 398 meter tilbake i løpet av dei siste 10 åra.  

I Troms og Finnmark har fire målte brefrontar i gjennomsnitt trekt seg tilbake 30 meter i år. Den største tilbakegangen hadde Langfjordjøkelen i Loppa med 61 meter i år og 307 meter i løpet av 10 år.  

Langfjordjøkelen i Loppa hadde eit stort masseunderskot i år. Sjølv om det kom meir snø enn normalt i vinter, var smeltinga i sommar var mykje større enn normalt. Sidan år 2000 har Langfjordjøkelen hatt masseunderskot  tilsvarande 27 meter is jamt fordelt over heile breen.

Massebalansemålingar på bre handlar om å finne ut kor mykje snø som legg seg på breen i løpet av vinteren, og kor mykje snø og is som smeltar i løpet av sommaren. På slutten av vinteren måler vi snødjupet i mange punkt over heile breen, og måler tyngda av snøen i eitt representativt punkt. For å måle kor mykje snø og is som smeltar i løpet av sommaren borer vi ned aluminiumsstakar fleire stader på breen om våren. Om hausten måler vi kor mykje lengre stakane har blitt over overflata, og kan dermed rekne ut kor mykje snø og is som har smelta i løpet av sommaren.

Ut ifrå punktmålingane reknar vi ut kor mykje snø som la seg på heile breen, og kor mykje snø og is som smelta i løpet av sommaren. Forskjellen viser om breen har lagt på seg eller minka.

Brefrontmålingar set tal på korleis lengda og arealet til ein bre endrar seg. Vi har eit fast punkt framfor brekanten og måler avstanden frå punktet til brekanten i ei fast retning. Når vi kjem tilbake neste år måler vi avstanden frå punktet i den same retninga. Om breen minkar og brefronten trekk seg tilbake, så aukar avstanden.

Bremålingane vert gjort i samarbeid med Statkraft, Siso Energi, Sunnhordland Kraftlag, Sogn og Fjordane Energiverk, Norsk bremuseum & Ulltveit-Moe senter for klimaviten, Fjellsenteret i Lom, og lokale observatørar.

NVE er nasjonal faginstitusjon i hydrologi. NVE overvakar alle former for vatn i Noreg. NVE har gjort massebalansemålingar tilbake til 1962 og frontmålingar sidan 1995.

Data og informasjon om norske brear finn du på https://www.nve.no/bre