Lav magasinfylling og svært høye kraftpriser i sør i andre kvartal 2022

Fortsatt stor forskjell på magasinfylling i nord og sør

Andre kvartal er både tiden av året magasinfylling er på sitt laveste, men også tiden da snøsmeltingen starter og fyllingen øker. I likhet med første kvartal var det stor forskjell mellom områdene nord og sør i Norge. I de tre sørlige områdene (NO1, NO2, NO5) ble fyllingen lavere enn det som har vært vanlig de siste 20 årene.

- På det laveste var fyllingen i Sørvest-Norge (NO2) 18 prosent. Dette er langt lavere enn tidligere år. Fyllingsgraden var nær historisk minimum flere uker i starten av mai, sier direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, Inga Nordberg.

Snøsmeltingen bidro til at fyllingen økte betraktelig gjennom slutten av mai og gjennom juni for alle prisområdene. Sørvest-Norge (NO2) økte også mye, men på grunn av et lavt utgangspunkt og mindre snø enn normalt i fjellet i vinter, endte fyllingsgraden under historisk minimum ved utgangen av kvartalet. For de tre sørligste prisområdene (NO1, NO2, NO5) var fyllingen samlet 50,3 prosent ved utgangen av kvartalet. I Midt- og Nord-Norge var fylling henholdsvis 82,4 og 75,6 prosent.

 - Det er svært ulik fyllingsgrad mellom nord og sør. I sør ligger vi langt lavere enn det vi er vant med, men i nord ligger vi høyere. Den ulike ressurssituasjon gjenspeiles i kraftprisene vi har sett gjennom kvartalet, forteller Nordberg.

Høye kraftpriser i sør

Den gjennomsnittlige kraftprisen var 175 øre/kWh i Sørvest-Norge (NO2), og 163 øre/kWh i Sørøst- og Vest-Norge (NO1, NO5).

- Kraftprisene i sør har vært svært høye. En magasinfylling nær historisk minimum store deler av kvartalet og høye kraftpriser på kontinentet er viktige årsaker til prisøkningen, forteller Nordberg

I andre kvartal var også kraftprisene i Europa svært høye. Hvor mye kraftprisene i sørlige Norge påvirkes av europeiske priser, avhenger blant annet av nivået på magasinfyllingen. Spesielt Sørvest-Norge, som har flest mellomlandsforbindelser, følger oftere prisene i europeisk prisnivå.

- Vedvarende høye kostnader for gass og kull har holdt prisene i Europa på et høyt nivå. Europa er fortsatt avhengig av disse fossile energikilder for å dekke kraftetterspørselen, påpeker Nordberg

En bedre ressurssituasjon i nord og begrensninger i kraftnettet førte til at kraftprisene i Midt- og Nord-Norge var langt lavere. I Midt-Norge var gjennomsnittlig kraftpris i andre kvartal 24 øre/kWh og i Nord-Norge lå den på 13 øre/kWh. Dette er ikke bare lavt sammenlignet med prisene i sør, men også er et svært lavt nivå sammenlignet med kraftprisene historisk.

Lavere kraftproduksjon og eksport i sør

Lavere forbruk og fyllingsgrad godt under medianen er viktige årsaker til redusert produksjon i sør. I perioder med mye billig produksjon fra vind og solkraft iblant annet Tyskland og Danmark kunne vannkraftprodusentene redusere vannkraftproduksjonen, og en større andel av forbruket ble dekket av import.

Norge hadde en nettoeksport på 3 TWh i andre kvartal, noe som er 1,5 TWh lavere enn tilsvarende kvartal i fjor. Nedgangen skyldes mindre eksport fra Sørvest-Norge til Europa. I løpet av andre kvartal hadde de sørlige prisområdene en samlet nettoeksport på 0,2 TWh, mot 4,1 TWh i fjor. Midt- og Nord-Norge hadde nettoeksport hver uke gjennom andre kvartal. Den totale nettoeksporten for Norge trekkes i stor grad opp av eksport fra Midt- og Nord-Norge til Nord-Sverige.

- Mindre vann i magasinene sammen med forventing om høye priser framover gjorde at produsentene i det sørlige Norge i større grad ønsket å spare på vannet framfor å produsere, forteller Nordberg.

Høy kraftproduksjon i nord

I både Midt- og Nord-Norge økte produksjonen med 25 prosent sammenliknet med andre kvartal i fjor. Dette skyldes i stor grad en svært god ressurssituasjon med høy magasinfylling og mye snø i fjellet. I tillegg hadde begge prisområdene mer vindkraftproduksjon sammenliknet med tidligere år. Høy eksport til Sverige bidro også til det høye produksjonsnivået i de to nordlige prisområdene.

-I nord har man hatt en svært god ressurssituasjon, med både mye vindkraft og mye vann i magasinene. I Midt-Norge var vindkraftproduksjonen dobbelt så høy som tilsvarende kvartal i fjor, forteller Nordberg

Økte strømkostnader

De høye kraftprisene i sør førte til økte kostnader for husholdningene. Kompensasjonsordningen for husholdningskunder bidro til å dempe kostnadstrykket.

- For en typisk husholdning på Østlandet med spotpriskontrakt ble den totale strømkostnaden for andre kvartal 2022 på 6 886 kroner, inkludert fradrag ved kompensasjonsordning. Sammenlignet med samme kvartal 2021 er dette en økning på 1 743 kroner. Uten kompensasjonsordning ville økning vært på 5 539 kroner sammenlignet med 2021, forteller Nordberg.

Selv om strømkostnaden har vært høye i andre kvartal var de lavere enn første kvartal i år. I første kvartal var strømkostnadene 11 030 kroner for en typisk husholdning på Østlandet.

- Nedgangen i strømkostnader sammenlignet med første kvartal har sammenheng med lavere strømforbruk, ikke at kraftprisene har vært lavere. Når temperaturen øker, går forbruket til folk flest ned. Dette er en viktig grunn til at den totale strømkostnaden gikk ned, påpeker Nordberg.

De lave kraftprisene i Midt- og Nord-Norge gjorde at kostnader for husholdningene her var langt lavere enn i de sørlige prisområdene. Her var heller ikke prisene høye nok til at den midlertidige kompensasjonsordning påvirket totalkostnaden.

- For en typisk husholdning i Nord-Norge var den totale strømkostnaden omtrent 1 812 kroner, som er 752 kroner mindre enn samme periode i 2021. Sammenligner vi enda et år tilbake var strømkostnaden i Nord-Norge på samme nivå som andre kvartal i 2020, forteller Nordberg.

Den totale strømkostnaden er basert på kostnader ved spotprisavtale for strøm og er inkludert avgifter og nettleie. Nord-Norge er fritatt merverdiavgift. Det er kun de tre sørlige prisområdene (NO1, NO2, og NO5) som har fått redusert strømkostnader ved den midlertidig kompensasjonsordning. Les mer om kompensasjonsordning på RME sine nettsider.