Vernegrunnlag: Sidevassdrag til Skiensvassdragets øvre deler. Vassdraget ligger i overgangssonen mellom høyfjell og dypt nedskåret dal med bratte fjellsider. Elver og små og middelstort vann er sentrale i landskapet. Elveløpsformer og tilhørende biologisk mangfold inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Delvis restfelt i et ellers sterkt vannkraftutbygget område. Viktig for friluftslivet.

Rukkeåi og nabovassdraget Dålåi har sine kilder i fjellpartiet mellom Hovden i Setesdal og Dalen i Telemark. Etter samløp kalles elva Tokkeåi, som etter et kort løp munner ut i innsjøen Bandak ved Dalen. Nedbørfeltet ligger i et kupert høyfjellsterreng med høyeste punkt 1537 moh. og går ned til 110 moh. De bratte fjellsidene i de dypt nedskårede u‑formede dalene gir landskapet et visst vestlandspreg. Omlag halvparten av arealet ligger under skoggrensen. Byrtedalen som virker frodigst, er preget av tett granskog i nedre del. De sørvendte liene, særlig i de østligste dalene, har edellausk med et rikt planteliv.

Her er et interessant fugle‑ og dyreliv med flere sjeldne arter. Flere steder finnes vakre og særmerkede seterlandskap, som vest for Strandstøldalsvatnet. Mange små og middelstore vann med Byrtevann som det største, preger landskapet. Vannene er næringsfattige og sure, og flere er fisketomme.

Begge vassdragene er delvis utbygd idet Dalåi ved Strandstøyldalen er overført til Botndalsvatn (35 m regulering) som nyttes i Byrte kraftverk ved Byrtvatn (18 m regulering). Vannet herfra nyttes igjen i Sio kraftverk ved Tokkelv. Det går vei inn til dammene og langs Byrtevatnet. Vassdragene ble gitt vern mot ytterligere kraftutbygging fordi det er knyttet frilufts- og turistinterresser til særlig de øvre delene av vassdragene og fordi det er foretatt omfattende kratftutbygging ellers i Telemark. Fra Byredalen og Strandstøyldalen går det turstier over fjellet til Setesdal. Flest hytter ligger i Botnedalen.