Vernegrunnlag: Urørthet. Anbefalt referansevassdrag. Vassdragets breer, elver og vann er sentrale deler av et kontrastrikt landskap med kort avstand fra høyfjell til fjord. Aktive geologiske prosesser, elveløpsformer og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for reindriften.

Gjervalelva tatt mot Gjervalvatnet. (Foto: Arne Hamarsland, 1983)

Gjervalelva ligger like sør for polarsirklen og har utløp i Gjervalen, en sørlig arm av Melfjorden i Rødøy og Rana kommuner. Helgåa er nabovassdrag i sør.

Nedbørfeltet har et stort geologisk mangfold. Deler av Høgtuvbreen ligger i den sørligste delen av nedbørfeltet, herfra renner elva ned i Gjervaldalen. Materialtransporten er stor. Øverst har elva et jevnt fall, men lenger ned flater dalbunnen ut, og elva går i et forgreinet løpssystem over en lengre strekning. Ved utløpet i Gjervalvatnet har elva bygd opp et større delta av sammensatt karakter. I nærheten av deltaet ligger en instruktiv ravine med fin utforming.

Vassdraget har overveiende fattig vegetasjon, men god berggrunn enkelte steder indikerer at det kan finnes rikere planteforekomster. Nedre del av vassdraget har laks og sjøørret, ovenfor er det gode fiskevann.

Gjerdalen har kulturminner av lokal verdi, hovedsakelig knyttet til samisk kultur. Dalene ligger sentralt i reinbeitedistrikt Strandtinden og har stor verdi for reindriften, noe det ble lagt vekt på ved vernet.

Vassdraget er nesten uten tekniske inngrep, bortsett fra at en 132 k kraftlinje går gjennom feltet.

Vernevedtaket har åpnet adgang for å vurdere overføring av de øvre feltene ved en eventuell kraftutbygging av Sleåga.