NVE pålegger Guleslettene vindkraftverk å fortsette undersøkelser av fugl

Guleslettene vindkraftverk i Bremanger og Kinn kommuner i Vestland fylke fikk konsesjon av NVE i 2017. Under konsekvensutredningen til kraftverket kom det frem at det var flere rødlistede fuglearter registrert i området. Det ble deretter påvist et stort fugletrekk i hele planområdet.  

NVE fikk ansvar for å følge opp undersøkelsen og innføre avbøtende tiltak dersom det viser seg at vindkraftverket vil føre til vesentlige virkninger for fugl. Det er gjort undersøkelser i 2021 og 2022 for å undersøke effekten av turbinene på fugletrekket.   

– Vi ser at det er behov for ytterligere undersøkelser for å få et klart svar på hvordan vindkraftverket påvirker fugl. Videre undersøkelser gjør også at vi kan komme med mer treffsikre tiltak for å redusere eventuelle negative konsekvenser, sier Anne Johanne Kråkenes, seksjonssjef for miljøtilsynet i NVE. 

De nye undersøkelsene skal pågå i minimum tre etterfølgende år med frist for gjennomføring i 2028. Det skal gjennomføres kadaversøk og utleggingsforsøk for å kontrollere oppdagbarheten til fugl ved hundesøk og forsvinningsraten for døde fugler. 

Dette viser de foreløpige undersøkelsene 

Undersøkelsen på Guleslettene varte i 1 år før utbygging, og 2 år etter at utbyggingen var ferdig. Radarundersøkelsene fra Guleslettene estimerte at over 5,7 millioner fugler trekker over Guleslettene per år, og at noen av disse har påvist endret flygehøyde over området sammenlignet med før byggingen av vindkraftverket. Likevel fant undersøkelsen at mange av fuglene fortsatt flyr i en høyde som gir risiko for kollisjoner.   

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) rapporterte om 105 døde fugler i vindkraftverket etter to år med etterundersøkelser, hvorav 5 var rødlistede arter. Det ble gjort et forsøk for å måle søkseffektiviteten til kadaverhundene på Guleslettene, som viste at hundene fant rundt 45 % av fuglene. Dette antyder at det reelle antallet døde fugler er 386.  

NINA sammenlignet resultatene med resultater fra undersøkelser som er gjort i andre vindkraftverk. Ut ifra dette fant ikke NINA at antall døde fugler på Guleslettene var unormalt høyt. Det er likevel flere mulige feilkilder når man skal estimere virkningen vindkraftverket har hatt på fugl. NINA kunne derfor ikke konkludere om vindkraftverket har hatt negative bestandsmessige konsekvenser for fugl basert på kun to år med etterundersøkelser. 

Etter NVEs vurdering vil en videreføring av undersøkelsen gi NVE viktig kunnskap og et bedre beslutningsgrunnlag.  

Betydning for andre vindkraftverk? 

Videreføringen av undersøkelsene på Guleslettene kan gi relevant kunnskap om virkningen av vindkraftverk på fugl. Saken løfter også en viktig debatt om hva som kan regnes som «alvorlige skadevirkninger for fugl» og hva dette innebærer i form av avbøtende tiltak. Saken viser også viktigheten av at undersøkelser på fugl i vindkraftverk gjøres i tilstrekkelig omfang, slik at resultatene med større sikkerhet representerer virkningen vindkraftverket har hatt på fugl.