Lav magasinfylling og svært høye kraftpriser i første kvartal 2022

Stor forskjell på magasinfylling i nord og sør

- Ved årsskiftet var magasinfyllingen i Norge 53 prosent. Dette er 14,3 prosentpoeng under historisk median de siste 20 årene, sier direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, Inga Nordberg.

Ved slutten av første kvartal var fyllingsgraden på 27 prosent, noe som er 9,3 prosentpoeng under historisk median. Det var stor forskjell i fyllingsgraden mellom de sørlige og nordlige prisområdene gjennom kvartalet.

–   I Midt-Norge og Nord-Norge har vi hatt en fyllingsgrad nær normalen. Den gode ressurssituasjon gjenspeiles i de lave kraftprisene vi har sett i de to nordlige prisområdene, forteller Nordberg.

I de tre sørlige prisområdene (NO1, NO2 og NO5) var fyllingen godt under medianen og nær historisk minimum ved slutten av kvartalet.

–  Selv om magasinene pleier å gå mot sitt laveste gjennom første kvartal, har vi i år opplevd at de har vært langt lavere enn det vi er vant med, påpeker Nordberg.

I de to første månedene var tilsiget høyere enn normalt i store deler av landet på grunn av det milde og nedbørsrike været.  I mars kom det mindre nedbør og tilsig enn normalt i de tre sørlige prisområdene. Tilsiget til magasinene i sør har derfor totalt sett vært relativt normal for årstiden gjennom første kvartal. Høye priser på kontinentet og høy utvekslingskapasitet fra sørlige Norge til naboland ga høy produksjon tross en lavere fylling enn normalt.

Høye kraftpriser i sør

Kraftprisene i sørlige Norge (NO1, NO2, NO5) økte med rundt 18 prosent fra fjerde kvartal 2021 og var i gjennomsnitt 150 øre/kWh. Magasinfylling under normalen og høye kraftpriser på kontinentet er viktige årsaker til prisøkningen.

- Norge, og spesielt sørlige Norge, er tett knyttet til det europeiske kraftmarkedet gjennom mellomlandsforbindelser. Når vannmagasinene i sørlige Norge er så lave som de har vært blir vi i større grad påvirket av kraftprisene i Europa, forteller Nordberg.

En viktig årsak til at kraftprisene har vært så høye i Europa er de økte brenselskostnader.

–  Europa er fortsatt avhengig av fossile energikilder for å dekke kraftetterspørselen. Prisen for både gass og kull var allerede på et høyt nivå ved inngangen til året og vi opplevde store svingninger i brenselsprisene etter Russland sin invasjon av Ukraina, understreker Nordberg.

I tillegg økte utvekslingskapasiteten på forbindelsen til Storbritannia i løpet av kvartalet, som ga økt eksportmuligheter fra sørlige Norge.

- Mindre vann i magasinene sammen med forventing om høye priser framover gjorde at produsentene i større grad ønsket å spare på vannet framfor å produsere. Dette gjorde at sørlige Norge hadde blant de høyeste kraftprisene i Norden, forteller Nordberg.

Det var kun Danmark som hadde et prisnivå med sørlige Norge i Norden. Prisene i flere europeiske land var høyere enn sørlige Norge store deler av kvartalet. Dette gjelder blant annet Tyskland med en gjennomsnittspris på 182 øre/kWh, Nederland på 205 øre/kWh og Storbritannia på 238 øre/kWh.

Fortsatt store prisforskjell mellom nord og sør

Kraftprisen I Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) var på henholdsvis 20 og 19 øre/kWh i første kvartal, en nedgang på over 50 prosent fra kvartalet før. En sterk hydrologisk balanse i nord og mye installert vindkraftkapasitet, spesielt nord i Sverige, bidro til de lave prisene. Flaskehals sørover i nettet, både i Norge og Sverige, bidro til den store prisforskjellen mellom nord og sør.

- Selv om det er stor kapasitet i kraftnettet nord-sør i Sverige, var ikke kapasiteten høy nok til å frakte all overskuddsproduksjon fra de nordlige prisområdene i Norge og Sverige. Da oppstår det flaskehalser i nettet. Det er rett og slett ikke mulig å eksportere mer kraft sørover. Dette gjør at det er mer tilbud enn etterspørsel i nord, dette reflekteres i kraftprisene, forteller Nordberg.

Begrenset importkapasitet fra Sverige (SE3) til Sørøst-Norge (NO1), sammen med god utvekslingskapasitet mellom sørlige Norge og kontinentet, bidro til at prisene i det sørlige Norge i stor grad forble høye da Norden ellers hadde tidvis lave kraftpriser.

Økte strømkostnader

De høye kraftprisene i sør førte til økte kostnader for strømavtaler i husholdningsmarkedet. Kompensasjonsordningen for husholdningskunder bidro til å dempe kostnadstrykket for husholdningene.

–  For en typisk husholdning på Østlandet med spotpriskontrakt ble den totale strømkostnaden for første kvartal 2022 på 11 030 kroner, inkludert fradrag ved kompensasjonsordning. Sammenlignet med samme kvartal 2021 er dette en økning på 2 150 kroner. Uten kompensasjonsordning ville den totale strømkostnaden vært 16 600 kroner og en økning på 7 700 kroner sammenlignet med 2021, forteller Nordberg.

De lave kraftprisene i Midt- og Nord-Norge gjorde at kostnader for husholdningsmarkedet var langt lavere enn de sørlige prisområdene. Her var heller ikke prisene høye nok til at den midlertidig kompensasjonsordning påvirket totalkostnaden.

- For en typisk husholdning i Nord-Norge var den totale strømkostnaden omtrent 5 524 kroner, som er 1 400 kroner mindre enn samme periode i 2021. Ser man lengre tilbake i tid er dette laveste strømkostnad for første kvartal de siste ti årene i Nord-Norge, forteller Nordberg.

Selv om strømkostnaden i Nord-Norge var den laveste på flere år for første kvartal har strømkostnadene vært lavere tidligere år for både andre og tredje kvartal.

Den totale strømkostnaden er basert på kostnader ved spotprisavtale for strøm og er inkludert avgifter og nettleie. For Østlandet inkluderes merverdiavgift, mens Nord-Norge er fritatt merverdiavgift. Det er kun de tre sørlige prisområdene (NO1, NO2, og NO5) som har fått redusert strømkostnader ved den midlertidig kompensasjonsordning. Les mer om kompensasjonsordning på RME sine nettsider. Reguleringsmyndigheten (nve.no)

Mer vindkraftproduksjon i Norden

Vindkraften sto for 21 prosent av den nordiske kraftproduksjonen i første kvartal, og stod dermed for en større andel enn kjernekraft. Totalt ble det produsert nær 25 TWh vindkraft i Norden i første kvartal, 9 TWh høyere enn tilsvarende kvartal i fjor.

- Bedre vindressurser og økt installert kapasitet ga høyere vindkraftproduksjon. Samlet økte den nordiske vindkraftkapasiteten med 3,7 GW i 2021. En stor andel av dette ligger i de nordlige prisområdene i Norden. Høy vindkraftproduksjon har også medvirket til at prisene har vært lavere i nord, påpeker Nordberg.