Publisert 11.06.2015 , sist oppdatert 15.06.2021

Snøtaksering

Tradisjonelt måles snøen de fleste steder i landet ved manuelle målinger av snødyp og vektprøver av snøen for å bestemme snøens vannekvivalent.

Snøens vannekvivalent er et mål for hvor mye vann snøen tilsvarer når den smelter. Disse målingene gjøres som oftest når det er maksimale snømengder, for å kunne beregne hvor mye vann som kommer når snøen smelter.  

Om lag 1/3 av årsnedbøren i Norge lagres i snømagasinet i løpet av vinteren. Snøsmelting om våren kan føre til store flommer. Informasjon om snøforholdene er derfor viktig for den nasjonale flomvarslingstjenesten ved NVE. Informasjon om snømengder er også viktig for planlegging av vannkraftproduksjon og drikkevannsforsyning, spesielt i år med lite snø. Det er også behov for kjennskap til snømengder og utbredelse innen klimaforskning og skredvarsling.

Manuelle målinger utføres ved at snødypet og snøens tetthet måles. Snødyp måles ofte langs fastsatte ruter eller som punkter innen for et gitt område. Tetthet måles som regel ved å veie en prøve av snøen, gjerne tatt med sylinderformede rør som føres ned i snøen. Snødyp mulitplisert med tetthet gir et mål på hvor mye vann snøen tilsvarer når den smelter.  

Mange av de manuelle snømålingene NVE får inn er utført av kraftselskaper og regulanter. Mange steder får kraftselskapene og regulantene hydrologiske pålegg om å utføre blant annet snømålinger. Dette gjør at vi får inn verdifull informasjon om snøforholdene i flere regulerte vassdrag, noe som igjen gir oss bedre oversikt over snøforhold med tanke på blant annet flomvarsling. I tillegg utfører  NVE manuelle målinger av snø i et lite nedbørfelt i Atna samt på Hardangervidda. Målingene i Atna har foregått siden startene på 80-tallet og er verdifulle både med tanke på årlig snøstatus, mens også for alt fra klimaanalyser til snøfordelingsstudier. Snøstrekket på Hardangervidda strekker seg fra øst til vest på vidda (80 km) og gir oss oversikt over de regionale forskjellene i snø fra de tradisjonelt noe tørrere områdene øst på Vidda til de mer snørike og mer kuperte områdene vest på Vidda.

Tradisjonelt benyttes såkalte «Songa-rør» til prøvetakningen. Det er 1 meters rør med en fast diameter som føres ned i snøpakken, hvor man deretter forsegler røret ved å føre en egnet spade inn under røret. Da får man en prøve av snøen som man vet målene på, og derfor kan beregne tettheten til. NVE har gått litt bort fra de tradisjonelle «Songa-rørene» og måler nå hovedsakelig med enten såkalte «Federal (McCall)-Sampler» eller 50 cm lange snørør. På Hardangervidda måler vi også snødypet med georadar og GPS.

NVE sine retningslinjer for manuelle snømålinger finner du her.

Les mer om automatiske snøstasjoner og vår snøforskningsstasjon på Filefjell.