Publisert 09.09.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Storvatn, Troms og Finnmark

Dammen ble anlagt i 1879 i forbindelse med elektrisitetsverket til Senjens Nikkelverk (1872-1886). Gruvedrift ble igangsatt av et walisisk foretak etter at det ble funnet drivverdig nikkelmalm i 1869. Nikkelverket ble drevet i en periode på 14 år, til 1886.

Ved innsjøen Storvatnet ble det anlagt en stor dam til en kraftstasjon som forsynte verket med elektrisitet. Elektrisiteten ble brukt kun til belysning. Det var i sin tid et pionerarbeid. Anlegget på Senja er et av Europas første vanndrevne elektrisitetsverk. Kraftstasjonen ble satt i drift 1882, og sammen med kraftverket Appleton Edison Light Co i Wisconsin, USA, er disse to anlegg blant verdens tidligste vanndrevne elektrisitetsverk. Den store murdammen er et markant spor etter gruvevirksomheten. Det er en dobbel murdam som har vært tettet med torv. Tetningsmaterialet er utvasket i årenes løp. Dammen er 35 meter lang, og s-formen er betinget av terrenget. Største høyde på dammen er fem meter, og den er i sin helhet tre meter bred. Hver mur er omkring en meter bred. Dammen magasinerer ikke lenger vann.

Relatert informasjon

Kart

Damtype: Mur

Formål: Kraftproduksjon

Byggeår: 1879

Meter over havet: 142

Elv: Storvatnet elva

Vassdrag: Senja vest

Eier: Ukjent

Vurdering og kilder

Dammen er en stor dobbel damkonstruksjon der kun selve steinmurene står igjen. Som stor konstruksjon, i et i dag avsidesliggende område, er den forseggjort i materialer og form. Den er et landskapselement, av nærmest skulpturell karakter, man ikke forventer å finne på yttersiden av Senja, ytterst mot storhavet. Etablerte forestillinger om ’periferi’ og ’teknologiutvikling’ blir her satt i perspektiv. Dammen illustrerer pionerarbeid hva gjelder vannkraft og elektrisitet. Den la grunnlaget for Europas første vanndrevne elektrisitetsverk. Dette gjør dammen til et unikt kulturminne i Norge.

Kilder: