Hvorfor bruker vi InSAR-data fra satellitt?
Kunnskap om bevegelser i fjellet er sentral for håndtering av risikoen for fjellskred. Det gjelder både kartlegging, fare- og risikoklassifisering og overvåking/varsling. I kartleggingen identifiseres bevegelser fra InSAR-data og sammenstilles med andre bevegelsesmålinger, sprekkedannelser og andre tegn på utvikling av fjellskred. I overvåkingen brukes i hovedsak hjørnereflektorer, hvor satellitter måler bevegelser gjennom hele året – uavhengig om overflaten er snødekket eller dekket av skog. Overvåking med hjørnereflektorer er førstevalget for «periodisk overvåking» som er en enklere overvåking av fjellpartier med moderat risiko. Hjørnereflektorene er passive og trenger derfor ikke strøm- og kommunikasjonsløsninger, slik som øvrig overvåking. I tillegg er det lite behov for vedlikehold.
Satellittbasert InSAR
Mer informasjon om satellittbasert InSAR til bruk for fjellskredovervåking
Produkter og tjenester
- NVE er partner i prosjektet "InSAR Norge" som ledes av NGU. Prosjektet finansieres i hovedsak av Norsk Romsenter. Til nå brukes primært data fra Sentinel-1 radarsatellitter i prosjektet, men etter planen skal flere radarsatellitter etter hvert inkluderes InSAR Norge. InSAR Norge publiserer et nasjonalt deformasjonskart, som oppdateres årlig med data fra foregående år.
- Det nasjonale deformasjonskartet viser overflatebevegelser i retning mot eller bort fra satellitten(e). De måler omtrent øst-vest (ascending og descending) og skrått nedover. Kartet kan brukes til å identifisere forskjellige overflatebevegelser slik som innsynking i byområder, i tillegg til ulike skredprosesser.
- NGUs nettside "Om radarmåling fra satelitter (InSAR Norge)" beskriver datasettet, usikkerheter og begrensninger for bruk . Deformasjonskartet viser bare målinger i perioden juni-oktober for å unngå målinger på snødekt terreng. I områder med skog er det lite data tilgjengelig.