Hvorfor og hvordan kartlegger vi vanntemperatur og isdekke med satellitt?
Vanntemperaturen er en viktig parameter for alt liv i en innsjø. For friluftsliv har også badetemperaturer interesse.
Alle overflater sender ut energi, og med et infrarødt bånd kan vi måle vanntemperaturen i overflaten av innsjøer. Disse sensorene har dessverre en ganske grov oppløsning, 300-500 m pikselstørrelse, så innsjøene må være ganske store for å finne celler som ikke er påvirket av land. I dag er det bare de aller største innsjøene i Norge vi kan måle. På så store innsjøer blandes som regel de øverste 2 m av innsjøen, hvor mye av den biologiske aktiviteten foregår. Observerte vanntemperaturer kan derfor sammenlignes med biologiske parametre i det øverste laget av innsjøen.
Isdekningen styrer den biologiske aktiviteten i et vassdrag. De fleste organismer demper aktiviteten når det er islagt. Kunnskap om isdekket er viktig for å kunne vurdere risikoen ved å ferdes på isen. I fjellområdene er det få andre observasjonskilder. På store elver kan man se isdekket, og dermed vurdere om det er potensiale for isganger ved varslet mildvær og regn vinterstid.
Vi kan se isdekket fra Sentinel-2 og Sentinel-3 (optiske sensorer). Våte isflater, eller ren klar stålis, er vanskelig å skille fra åpent vann. Men så snart det kommer snø på isen er det enkelt å se om det er isdekt eller ikke. De optiske satellittene ser ikke gjennom skyer, og det kan i perioder gå uker uten gode bilder.
Sentinel-1 er en radarsatellitt som ser gjennom skyer. Den er et godt supplement til de optiske. Fra en radarsatellitt vil det være mye reflekser fra isfritt vann med bølger, og få reflekser på nylagt is. Når det legger seg snø på isen, vil igjen refleksene øke. En må derfor kjenne værutviklingen for å kunne tolke bildene. På små vann med liten vindpåvirkning (sjelden bølger) er det liten nytte av radarsatellitter.
Produkter og tjenester
- Vanntemperaturer måles på store innsjøer
- Isdekning på utvalgte innsjøer vurdert fra Sentinel-3